Granulocytt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Granulocytter inneholder store vesikler kalt granula, derav navnet granulocytter, som er fylt med forskjellige pretolyttiske enzymer og en rekke forbindelser med sterk steriliserende effekt. Slike granula gir karakteristiske fargereaksjoner med bestemte kjemiske forbindelser, og granulocyttene kan på denne bakgrunn deles inn i tre hovedtyper: de nøytrofile, de eosinofile og de basofile granulocyttene.

Nøytrofile og eosinofile granulocytter finnes først og fremst i blodbanen, men dersom en infeksjon oppstår, kan de raskt bevege seg dit ved at de tiltrekkes av lavmolekylære forbindelser som dannes på betennelsesstedet.

De nøytrofile granulocyttene utgjør vanligvis 50-70% av de sirkulerende hvite blodlegemene, og dominerer tallmessig i forhold til de eosinofile (1-3%) og basofile granulocytter (0,5-1%). Gjennom sin produksjon av hydrolyttiske enzymer, hydrogenperoksid og reaktive oksygenforbindelser er de nøytrofile granulocyttene svært viktige i vårt forsvar mot infeksjoner. De ankommer gjerne først til et infeksjons- eller betennelsessted, og økt antall nøytrofile granulocytter i sirkulasjonen blir brukt som en indikasjon på at det er oppstått en betennelse eller foreligger en infeksjon i kroppen vår.

De eosinofile granulocyttene synes først og fremst å være av betydning ved bekjempelse av forskjellige parasittsykdommer. Granulocyttene er kortlivede celler og er ofte i virksomhet bare ett døgns tid. Døde granulocytter vil derfor raskt hope seg opp i et infisert sår, og de utgjør mesteparten av materien i det vi gjerne kaller puss.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Tor Lea: Immunologi og immunologiske teknikker, Fagbokforlaget 3. utgave 2006
  • Dr. Kåre Haugen: Forelesningsnotater i faget immunolog, høsten 2006