UFC 100

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UFC 100
Promotør UFC
Dato 11. juli 2009
Arena Mandalay Bay Events Center
By Las Vegas, Nevada
Tilskuere 10 871
Inntekt billettsalg $5 128 490
Kronologi
UFC 99 UFC 100 UFC 101

UFC 100 var et MMA-arrangement i regi av UFC 11. juli 2009 i Las Vegas, Nevada. Den inneholdt to tittelkamper (tungvekt og weltervekt) og kampen mellom trenerene fra den siste sesongen av The Ultimate Fighter. UFC 100 ble rapportert til å være den mest lukrative pay-per-view eventen i UFC sin historie med 1.72 millioner kjøp.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

En av hovedkampene var en omkamp mellom Brock Lesnar og Frank Mir for tungvekt tittelen. Dette var en kamp for å forene den midlertidige tittelen holdt av Mir og tungvekt tittelen holdt av Lesnar. Daværende tittelholder Randy Cotoure kunne ikke forsvare tittelen sin pga en uenighet om rettigheter med UFC, dermed opprettet UFC en interim tittel som Antonio Rodrigo Nogueira vant ved å slå Tim Sylvia. Nogueira tapte så tittelen til Mir under UFC 92. Før dette returnerte Couture og det ble annonsert at han skulle forsvare sin tittel mot Lesnar under UFC 91, med en planlagt forening av tittelene med vinneren av kampen mellom Mir og Nogueira. Lesnar vant kampen mot Couture i 2. runde. Dermed var det duket for en omkamp mellom Lesnar og Mir, de møttes tidligere under UFC 81 der Mir vant med submission.

Georges St-Pierre skulle også forsvare sin weltervekt tittel mot Thiago Alves.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Innledende kamper[rediger | rediger kilde]

Gugerty beseiret Grice med submission (guillotine choke) 2:36 1. runde.
Lawlor beseiret Dollaway med submission (guillotine choke) 0:55 i 1. runde.
Kim beseiret Grant via enstemmig avgjørelse (30–26, 30–26, 30–26).
Jones beseiret O'Brien med submission (modifisert guillotine choke) 2:43 i 2. runde.
Miller beseiret Danzig via enstemmig avgjørelse (30–27, 30–27, 30–27).
Coleman beseiret Bonnar enstemmig avgjørelse (29–28, 29–28, 29–28).

Hovedkamper[rediger | rediger kilde]

Akiyama beseiret Belcher via splittet avgjørelse (30–27, 28–29, 29–28).
Henderson beseiret Bisping med KO (slag) 3:20 i 2. runde.
St-Pierre beseiret Alves via enstemmig avgjørelse (50–45, 50–44, 50–45) og beholdt sin UFC Welterweight tittel.
Lesnar beseiret Mir med TKO (slag) 1:48 i 2. runde og beholdt sin UFC Heavyweight tittel.
Fitch beseiret Thiago via enstemmig avgjørelse (30–27, 29–28, 29–28)

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Etter sin seier over Mir tiltrakk Brock Lesnar seg masse kritkk for sin oppførsel. Han viste fingeren til publikum som buet fordi Lesnar hadde forulempet en slagen Mir etter kampen var ferdig. I hans intervju etter kampen valgte han å komme med nedsettende kommentarer om hovedsponsoren Bud Light, der han påstod at han ikke fikk noen penger av dem og valgte å reklamere for Coors Light. Han impliserte også at han ville ha seksuell omgang med sin kone. Han ville senere beklage for sine handlinger etter at UFC direktør Dana White hadde låst ham inne i garderoben for en prat etter kampen.[2] Flere, blant annet Mir selv mente unnskyldningen ikke var oppriktig.[3] Andre MMA utøvere var også sterkt kritiske til hans handlinger, blant annet Randy Couture[4] og Shane Carwin.[5]

Dan Henderson mottok også kritikk for sitt slag etter at han hadde slått ut Michael Bisping og sine påfølgende kommentarer at det var for å få ham til å holde munn, mens Bisping selv sa at han ville gjort akkurat det sammen.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]