UFC 111

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UFC 111: St-Pierre vs. Hardy
Promotør UFC
Dato 27. mars 2010
Arena Prudential Center
By Newark, New Jersey
Tilskuere 17 000
Inntekt billettsalg $ 4 000 000
Kronologi
UFC 110 UFC 111: St-Pierre vs. Hardy UFC 112

UFC 111: St-Pierre vs. Hardy var et MMA-arrangement i regi av UFC i Newark, New Jersey USA 27. mars 2010.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

På grunn av Brock Lesnars lange sykefravær var det lenge usikkert hva UFC ønsket å gjøre. Det ble spekulert og rapportert at det det ble jobbet med en kamp mellom Frank Mir og Shane Carwin om en interim tungvekt tittel for dette arrangementet. Kampen ble offisielt bekreftet under UFC 108.

Prudential Center der UFC 111 ble avholdt

Ben Saunders var opprinnelig satt opp til å møte Martin Kampmann, men Kampmann ble erstattet av Jake Ellenberg på grunn av skade.[2] Senere da Thiago Alves ble tvunget til å trekke seg fra kampen sin mot Jon Fitch ba Ben Saunders om å få møte Fitch. Jake Ellenberg fikk utbetalt både for kamp og seier.[3]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Innledende kamper[rediger | rediger kilde]

Riddle beseiret Soto med diskvalifisering (ulovlig spark) 1:30 i 3. runde.[1]
Hamman beseiret Wallace med enstemmig avgjørelse (29-28, 29-28, 29-28). Denne kampen ble vist under direktesendingen i opptak.[1]
Palhares beseiret Drwal med submisson (heel hook) 0:45 i 1. runde. Denne kampen ble vist under direktesendingen i opptak.[1] Palhares ble etter kampen suspendert i 90 dager for ikke å ha sluppet teknikken da dommeren stoppet kampen.[4]
Almeida beseiret Brown med submission (rear naked choke) 3:30 i 1. runde.[1]
Diaz beseiret Markham med TKO (slag) 2:47 i 1. runde.[1]

Hovedkamper[rediger | rediger kilde]

Miller beseiret Bocek med enstemmig avgjørelse (29-28, 29-28, 29-28).[1]
Fitch beseiret Saunders med enstemmig avgjørelse (30-27, 30-27, 30 27).[1]
Pellegrino beseiret Camoes med submission (rear naked choke) 4:20 i 2. runde.[1]
Carwin beseiret Mir med TKO (slag) 3:48 i 1. runde å ble med det den nye UFC tungvekt interim tittelholder.[1]
St. Pierre beseiret Hardy med enstemmig avgjørelse (50-43, 50-44, 50-45) og forsvarte med det sin UFC weltervekt tittel.[1]

Bonuser[rediger | rediger kilde]

  • Fight of the Night: USA Rodney Wallace vs. USA Jared Hamman
  • Knockout of the Night: USA Shane Carwin
  • Submission of the Night: USA Kurt Pellegrino

Referanser[rediger | rediger kilde]