Tweedle Dee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Tweedle Dee» er en amerikansk rhythm and blues/noveltysang med et latininfluert riff. Den ble skrevet av Winfield Scott[1] til LaVern Baker. Sangen ble spilt inn på plater av henne i Atlantic Records Studio i New York City i 1954. Den ble hennes første hit[2] og Winfield Scotts første suksessfulle sang.[1]

«Tweddle Dee»s arrangement og sangstil var et forsøk på å tilpasse den sorte sangstilen til én som kunne tilfredsstille det hvite platepublikumet med en lett tone og livlig rytmebeat. Den solgte godt, men ville utvilsomt ha gjort det bedre, hadde det ikke vært for en hvit coverversjon som fulgte.[3]

Coverversjon[rediger | rediger kilde]

Selv om Baker nært hadde tilnærmet seg en popstil på denne innspillingen, ble en coverversjon av sangen spilt inn av Georgia Gibbs for Mercury Records-labelen. Ettersom en større label som Mercury Records hadde et overlegent distribusjonssystem kunne ikke Atlantic Records' uavhengige label konkurrere. Den hvite coverversjonen anvendte ikke bare teksten, men imiterte nært originalens stil og arrangement. Den solgte til gullplate for Gibbs og ødela enhver sjanse for at Bakers innspilling ble en pophit.[4] LaVern Bakers lillepikesjarm ble også nært kopiert av Georgia Gibbs.[3]

Det var vanlig på den tiden for større plateselskaper å lage coverversjoner av R&B-hits som generelt appellerte til afrikansk-amerikanere med deres egne mer polerte arrangementer rettet mot et større hvitt publikum, en praksis som ikke var forbudt ifølge United States copyright law.

I dette tilfellet brydde ikke engang Mercury Records seg om å omarbeide noe og utgav essensielt sett den samme innspillingen på sin label med en annen vokalist. Ifølge Atlantic Records' tekniker, Tom Dowd, engasjerte Mercury Records den samme arrangøren, de samme musikerne og forsøkte å engasjere den samme teknikeren.[2]

LaVern Baker forsøkte å få sin kongressrepresentant å innføre føderal lovgivning for å forhindre en omfattende kopiering av arrangementer, men mislyktes. Til denne dag er det ikke ulovlig å gjøre slikt.[4]

I årenes løp har tallrike fremførelser blitt utgitt av artister, som rangerer seg fra Elvis Presley (en livefremførelse fra 1955 som først ble kommersielt utgitt i 1980-årene) til Bill Haley & His Comets (Innspilt i 1979 og utgitt på hans siste album Everyone Can Rock and Roll).

Pat Boone har spilt den inn. Sangen ble utgitt på LP-platen Great! Great! Great! (Dot DLP-25346 (stereo) og Dot DLP-3346 (mono)) i 1961.[5]

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Tvi-dli-di».

Innspilling[rediger | rediger kilde]

  • The Monn Keys med Egil Monn-Iversens orkester. Utgitt på 78-platen Musica A 5108 i 1956 og på EP-platen Musica NEP 813.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Intervju med Winfield Scott www.elvis.com.au
  2. ^ a b Dawson Jim & Propes Steve:What Was the First Rock'n'Roll Recording. Boston & London: Faber & Faber. Sidene 164-169
  3. ^ a b Gillett, Charlie (1996): The Sound of the City. The Rise of Rock and Roll (2nd Ed.). New York City: Da Capo Press ISBN 0-306-8063-5. Sidene 37-38, 52, 71 og 130
  4. ^ a b Shaw, Arnold (1978): Honkers and Shouters. New York: MacMillan Publishing Company. Sidene 174-176. ISBN 0-02-961740-2
  5. ^ Pat Boone