Turkmantsjaj-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grensedragning ifølge Turkmantsjaj-traktaten

Turkmantsjaj-traktaten er en avtale der Iran mistet mange av sine nordlige territorier til Russland etter sitt nederlag i 1828 og som endte Den russisk-persiske krig (1826-1828).

Avtalen ble signert 21. februar 1828 (5. shaban, 1243 etter den islamske kalenderen) av Kaj Mirza Abol-hasan Khan og Asef o-dowleh, kansleren til Fath Ali Shah fra Irans side og general Ivan Paskevitsj som representerte Russland.

Som Gulistan-traktaten ble Iran tvunget til å signere traktaten av Russland, da landet ikke hadde andre alternativ etter Abbas Mirzas nederlag. Den russiske generalen hadde truet Fath Ali Shah med å erobre Teheran på fem dager dersom traktaten ikke ble signert.

Gjennom denne traktaten:

  1. Artikkel 4: Iran mister herredømme over Jerevan (dagens hovedstad i Armenia), Nakhitsjevan, Talysj, Ordubad og Mughan-regionene (nå del av Aserbajdsjan), i tillegg til alle land annektert av Russland i Gulistan-traktaten.
  2. Aras-elven blir den nye grensen mellom Iran og Russland, «fra Ararat ghal'eh til munningen av elven ved Astara».
  3. Artikkel 6: Iran lover å betale Russland 10 Koroor i gull (i 1828s myntenhet).
  4. Artikkel 8: Iranske skip mister fulle rettigheter til å seile på Kaspihavet og hennes kyster, disse er gitt til Russland.
  5. Iran anerkjenner kapitulasjonsrettigheter for Russland i Iran.
  6. Artikkel 10: Russland får rettigheten til å sende konsulat-utsendninger hvor som helst i Iran. Iran tvinges også til å signere økonomiske traktater med Russland slik Russland spesifiserer.
  7. Artikkel 13: Utveksling av krigsfanger.
  8. Artikkel 7: Russland lover å støtte Abbas Mirza som arving til tronen i Persia etter Fath Ali Shahs død (som ikke skjer).
  9. Iran beklager offisielt for å bryte sine løfter gjort i Gulistan-traktaten.
  10. Artikkel 15: Fath Ali Shah lover å forfølge khanat-seksjonistiske bevegelser i Aserbajdsjan-regionen.

Iran ser offisielt på denne og den foregående Gulistan-traktaten som en av Irans mest ydmykende traktater noen gang signert. Traktaten regnes også av iranerne som hovedgrunnen til hvorfor Fath Ali Shah blir sett på som en av Irans mest inkompetente herskerne som huskes.