Patiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Middelalderens patiner var tresandaler båret sammen med mykere sko.Detalj fra Jan van Eycks Arnolfinis bryllup fra 1434.
Tyrkisk kvinne med tjener tegnet med pastell av Jean-Étienne Liotard på 1740-tallet. Begge har tradisjonelle styltesko. Kvinnen røyker for øvrig med langpipe.
Tradisjonelle japanske getaer, stroppesandaler med høy styltesåle av tre, Fotoøyet med hel såle kalles oboko.

Patiner,[1] i entall patin, er ulike typer historiske sandaler av tre og andre undersko som ble brukt for å beskytte føtter og fottøy mot vann og søle. Patiner ble båret av kvinner og menn i Europa fra middelalderen og fram til 1800-tallet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Patiner i den europeiske klesmoten på 1300- og 1400-tallet var tresandaler med lærreimer som ble båret sammen med snabelsko og annet mykt fottøy. Dette var trebunner som liknet på romernes og gallernes undersko, på latin kalt gallicae etter brukerne, et navn som trolig har gitt opphav til betegnelsen kalosjer om fottøy mot fuktighet. Middelalderens patiner var utskåret med høye bein eller klosser under. Disse kunne både støye og være vanskelig å gå med.

Trekalosjer ble kalt Trippentysk, patinsfransk og pattensengelsk. [2] Den norske betegnelsen patin kommer fra det franske patin som i dag kan bety både «skøytemeie», «såle, fot, underlag» og «filtstykke som en går på for å skåne gulvet».

På 1500-tallet utviklet det seg liknende undersko laget av kork eller lær eller med et høyt jernstell under. Franske damer overtok dem etter spanske og italiensk moteforbilder som høye styltesko under skjørtene. Mens fottøy for overklassen etterhvert fikk høye hæler med samme funksjon, beholdt fattigfolk liknende fottøy i form av enkle tresko og -bunner.[2]

Produksjon av gummiartikler, deriblant fottøy og dekk, begynte på 1850-tallet etter at den amerikanske oppfinnerne Charles Goodyear hadde utviklet vulkanisering av rågummi i 1839. Produksjon av gummistøvler kom for alvor i gang i Frankrike fra 1853. Omkring 1850 gikk derfor fortsatt bydamer med kalosjer med tresåler, ofte delt i to, sammenhengslede stykker for å gjøre dem mer bevegelige. Mennene kunne bruke kalosjer av lær. «Fjærkalosjer» (på dansk Fjedergalocher) var en variant der en kunne tråkke på sålen så en fjær grep inn i og festet seg til et hull i hælen på skoen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]