Transponerende instrument

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et transponerende instrument er et musikkinstrument som ikke noteres som det klinger. Hvis f.eks en som spiller på en trompet som er stemt i B leser en C på notene sine, vil tonen han spiller være en B, og man må således transponere trompetstemmen opp en stor sekund når man skal skrive den på noter. Noen instrumenter behandles både som transponerende og som ikke-transponerende instrumenter. Dette gjelder bl.a tuba, trombone og eufonium, som gjerne behandles som transponerende i brassband og ikke-transponerende ellers. En vanlig tenortrombone som er stemt i B har grunntone B(store B), men noteres den transponert i G-nøkkel vil den tonen noteres som c1, en none over klingende tone. Mange blåseinstrumenter er stemt i Ess eller B, og behandles som transponerende instrumenter. Men det finnes også såkalte oktavtransponerende instrumenter. Dette er instrumenter som er stemt i C, men som noteres en oktav over eller under sitt egentlige leie. Eksempler på dette er kontrafagott og kontrabass, som noteres en oktav opp, og sopranblokkfløyte, som noteres en oktav ned.