Trønderkanin
| Trønderkanin | |||
|---|---|---|---|
| Opprinnelse |  Norge | ||
| Vekt: | 4–4,5 kg | ||
| Utryddet: | sterkt truet | ||
| Anerkjennelser | |||
| NK | Store raser | ||
| ARBA | Godkjent | ||
| BRC | Godkjent | ||
| Andre kaninraser | |||
| Liste over kaninraser | |||
Trønderkaninen er den eneste helnorske kaninrasen. Den står i fare for å bli utryddet om ikke avlsarbeidet tar seg opp. Bevaringsbesetninger for rasen er etablert på Øya VGS på Kvål i Trøndelag. I 2007 ble det også tatt initiativ til å danne et eget interesselag for trønderkanin.
Trønderkaninen har sin opprinnelse i trøndelagsdistriktet. Det var T. Hannemo i Trondheim som omkring 1917 startet et avlsarbeid med det man antar var en krysningskanin.
Under 2. verdenskrig var kaninkjøtt populært, dette ga gode slaktedyr som vokste hurtig. Trønder var vanlig helt fram til 1970-årene. Da ble det mindre populært, og rasen holdt på å forsvinne. Det var noen få som holdt på den gamle norske rasen, og takket være dem har man i dag kunnet etablere bevaringsbesetninger i samarbeid med private opprettere og skoler. På 1990-tallet ble det registrert 40 trønderkaniner, men I nyere tid ble det registrert 70 trønderkaniner.[trenger referanse] Trønderkaninen har til dels vært sterkt innavlet. Avlsarbeidet har vært lite koordinert mellom oppdretterne og mange oppdrettere har sett seg nødt til å krysse inn kaniner av andre raser, f.eks. Hvit Land og Stor Sølv. Dette har gjort at Trønderkaniner i dag ofte får unger med avvikende farger og at mange har en stor andel sølv-hår i pelsen. Rasen har i mange år vært utrydningstruet og er det fortsatt.
Trønderkaninen er en stor kanin med en idealvekt på rundt 4 kg. Pelsen er tett, glansfull og bløt. Den er svart med noen hvite hår (disse skal være hvite i hele sin lengde). De hvite hårene er jevnt fordelt over hele kaninen, inkludert hode, ører, labber og hale. Trønder har god fruktbarhet. Den kan være sta og hissig, men også en ordentlig kosekanin.