Torghatten-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Torghatten-ulykken
Luftfartsulykke
Dato 6. mai 1988
Årsak Feilnavigering og kontrollert flyvning inn i terreng
Ulykkessted Torghatten ved Brønnøysund
Passasjerer 33
Mannskap 3
Omkomne 36
Overlevende 0
Luftfartøy
Type de Havilland Canada DHC-7-102
Operatør Widerøe
Registrerings-
nummer
LN-WFN
Tok av fra Namsos lufthavn
Bestemmelses-
sted
Brønnøysund lufthavn, Brønnøy

Torghatten-ulykken var en flyulykke som inntraff den 6. mai 1988 da et norsk Widerøe-fly av typen Dash 7 (reg. LN-WFN) styrtet i Torghatten ved Brønnøysund under innflyving til Brønnøysund lufthavn, Brønnøy. Alle 36 ombord mistet livet.

Det lokale politiet ble oppringt kl. 20.55 på kvelden fra tårnet på Brønnøysund lufthavn. En fryktet først at flyet hadde styrtet i havet. Det var tett tåke i området. Vitneobservasjoner tydet på at flyet hadde styrtet i området ved Torghatten. Det viste seg raskt at flyet hadde fløyet nokså rett på fjellet. Mesteparten av flyet var knust og resten sto i brann. Politimann Kurt Nilsen, den eneste politimannen på vakt den kvelden, og en av de første på åstedet, ledet søket etter omkomne. Etter kort tid ble det klart at det ikke var noen å redde.

Ulykkesundersøkelse[rediger | rediger kilde]

Flyhavarikommisjonen undersøkte ulykken og avga sin rapport 28. august 1989.[1]

Rapporten påpeker at nedstigningen på siste del av innflygingen ble påbegynt omlag 4 NM for tidlig. Dermed kom flyet under høyden for sikker terrengklaring og kolliderte med stigende terreng. Kommisjonen kunne ikke angi noen sikker grunn til at nedstigningen ble iverksatt så tidlig. Det påpekes at besetningen unnlot fullt ut å forholde seg til gjeldende bestemmelser og prosedyrer. Det synes også som selskapets egenkontroll ikke tilstrekkelig hadde fanget opp visse svakheter knyttet til prosedyrer og praksis i selskapet. Dette kan ha påvirket holdningen til en sunn cockpitdisiplin og gjensidig kontroll mellom besetningsmedlemmene negativt. Navigeringen av fartøyet ble dermed ikke fulgt opp og gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ulykkesrapport Statens Havarikommisjon for Transport

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]