Torberg Arneson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Torberg ArnesonGiske (virket i første halvdel av 1000-tallet) var en norsk høvding og stamfar for Giskeætten.

Torberg var sønn av Arne Arnmodsson på Giske, som tilhørte den mektige arnmødlingeætten. Såvel Torberg som hans brødre Kalv, Finn og Arne spilte fremtredende roller i Norge i første halvdel av 1000-tallet. Faren hadde vært kong Olav den helliges lendmann, og også Torberg kom til å stå på kongens side. Han fulgte ham i landflyktighet, og deltok i slaget på Stiklestad i 1030, hvor han ble såret.

Torberg var gift med Ragnhild, datter av Olav den helliges fiende Erling SkjalgssonSola.[1] Datteren Tora ble gift med kong Harald Hardråde. Sønnen Øystein Orre falt i slaget ved Stamford bro i 1066, men gjennom den andre sønnen, Ogmund Torbergsson, ble han stamfar til den mektige Giskeætten.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre, Olav den Helliges saga, avsnitt 22