Tilgangssignaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tilgangssignaler er i nevrolingvistisk programmering, menneskets bruk av bevisste og ubevisste kroppsignaler når det representerer sin egen indre verden (representasjonssystem). Mennesker har i stor grad de samme tilgangssignaler, men det er noen unntak som for eksempel hos venstrehendte og mennesker som har hatt en annerledes sosialisering.[trenger referanse]

Tilgangssignaler er de signaler klienten med sin kropp gir til den som observerer. På en måte kan man kalle tilgangssignaler det man leser av et kroppspråk hvor en med innstilt nøyaktighet kan skille på hvordan klienten håndterer ytre og indre inntrykk. Disse inntrykk er sanseinntrykk som bearbeider sansene, hørselen, synet, følelsene, smak og lukt. Smak, lukt og følelser går sammen om begrepet det kinestetiske (følelsemessige) inntrykk. Begrepene visuell og auditive, sier noe om syns- og hørselsansen. I tillegg har NLP en siste kategori som heter Digital, som er en monotonitet i tale.

Til sammen utgjør det visuelle, kinestetiske, auditive og det digitale kategoriene som kan skille forskjellige representasjonssystem ut i fra kroppens fysiologi. Denne informasjon kan igjen brukes for å påvirke, bevisstgjøre, lede eller følge(pace), finne adferdsstrategier og holde god rapport.[trenger referanse]

Kropp og samtale[rediger | rediger kilde]

Både kroppens utforming og pust avslører typen tilgangssignaler som er vanlig. Også måten man snakker på og bruker ord (predikater) er avslørende.

Det visuelle, den visuelle person beskriver sine tanker i det visuelle som eksempelvis billedlige uttrykk med noe man lett kan se for seg som bilder, farger, utsikter, perspektiver med farger og form som man kan se, få øye på osv. Den visuelle person puster ofte med øverste delen av brystkassen. Den visuelle snakker veldig høyt og fort, og veldig beskrivende i bilder.[trenger referanse]

Det auditive, den auditive person beskriver sin tanker i det auditive som eksempelvis hørbare melodiøse uttrykk i klingende fraser og dialoger med volum, tonalitet, pitch som man kan høre eller lytte til. Den auditive person puster hovedsakelig med hele brystkassen. Den auditive formulerer presise setninger, og har et godt volum og varierende toneleie.[trenger referanse]

Det kinestetiske, den kinestetiske person beskriver sine tanker i det kinestetiske som eksempelvis følbare uttrykk noe man kan føle med varme, behagelige og håndfaste uttrykk som man kan kjenne i kroppen. Den kinestetiske person puster hovedsakelig med magen. Den kinestetiske snakker sakte, ofte med et lavere volum.[trenger referanse]

Det digitale, den digitale person beskriver sine tanker med ord som ikke referer til en sansekanal, eksempelvis så forstår denne person å mene at verden er generell. Ofte gjelder dette akademikere og teknisk interesserte mennesker, som har ressurser som de eksternaliserer til sine respekterte mottakere av informasjon. De har en monoton måte å kommunisere på og bruker lange tungvinte setninger, de kommuniserer i samme rytme og tonalitet hele tiden, volumet er jevnt.[trenger referanse]

Øyesignaler[rediger | rediger kilde]

Vanlige øyesignaler for høyrehendte:

  • Opp til venstre: Visuell huskede inntrykk
  • Opp til høyre: Lage visuelle inntrykk
  • Rett Til venstre: Auditivt huskede uttrykk
  • Rett til høyre: Auditivt lagde uttrykk
  • Ned til venstre: Indre dialog
  • Ned til høyre: Kinestetisk gripelse

Kongruens[rediger | rediger kilde]

Mangel på kongruens kan avsløres i tilgangssignalene som at kroppen er usymmetrisk, når man observerer ansikt, hender og bevegelser med kroppen. Hvis man kalibrerer hvordan kroppsspråket er i normal tilstand, kan man lære individuelt når mennesker ikke er i normal tilstand. Dette er en tilstand hvor en ikke er ærlig med seg selv eller de man kommuniserer med. Man kan si at man ikke er i rapport med seg selv.

Kongruens i seg selv er normaltilstanden, i hvertfall den beste tilstanden og utgangspunktet man kan ha når man ser etter tilgangssignaler.[trenger referanse] Dette er den tilstanden hvor det ikke er noe som presser på fra yttersiden, ingen «må gjøre», «skal», «burde» eller ønsker som man skulle ønske man kunne oppnå. Det er rett og slett en behagelig tilstand hvor du enkelt kan både fortelle verden hvem du er og hva du tror på uten å være beveget av noen som helst årsak.

I alle andre tilstander er man er påvirket av egne inntrykk eller inntrykk man har av andre mennesker. Og det som er interessant med NLP, er at man kan lære individuelt hvordan dette foregår ved å studere tilgangssignaler og man kan endre situasjonen til å bli en situasjon av kongruens igjen ved forskjellige NLP teknikker.[trenger referanse]