Thrilla in Manila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joe Frazier
vs.
Muhammad Ali
Tittelkamp WBA
Vinner Muhammad Ali
Vektklasse Tungvekt
Seier på TKO
Varighet 14 runder
Sted Manila
År 1975
Dato 1. oktober


Thrilla in Manila var den tredje og siste boksekamp mellom Joe Frazier og Muhammad Ali. Den ble arrangert i Araneta Coliseum i Quezon City i ManilaFilippinene 1. oktober 1975. Kampen ble den hardeste i møtene mellom de to tungvektsmestrene, og regnes som en av boksehistoriens største tittelkamper.

Før kampen[rediger | rediger kilde]

Ali tapte verdensmestertittelen til Frazier på poeng i deres første møte i 1971, en kamp som fikk navnet Fight of the Century. Deres andre møte var ikke en tittelkamp, da Frazier hadde mistet VM-beltet til George Foreman etter en knock out i andre runde. Ali vant kampen på poeng. I 1974 vant Ali tilbake verdensmesterbeltet fra Foreman, etter nok en legendarisk boksekamp i Kongo, kalt The Rumble in the Jungle.

Et av Alis kjennetegn var hans flørt med media gjennom en rekke rim og kontroversielle uttalelser. Mot Frazier var han spesielt frekk, og kom med uttalelser som sådde ondt blod mellom de to. I sitt forsøk på å skape publisitet for seg selv og kampen nyttet Ali enhver anledning til å slenge kommentarer til og om Frazier. På en pressekonferanse møtte Ali med en gummi gorilla som han bokset på og kom med følgende rim: "It's gonna be a thrilla, and a chilla, and a killa, when I get the Gorilla in Manila." Gorillaen representerte Frazier.

Om kampen[rediger | rediger kilde]

Ali gikk hardt ut i de første rundene, før «Smokin'» Joe Frazier kom tilbake med flere runder der han hamret løs på kroppen til Ali. I begynnelsen av den syvende runden skal Ali ha hvisket i Fraziers øre, «Joe, they told me you was all washed up», hvorpå Frazier skal ha svart «They told you wrong, pretty boy».[1] Under all julingen fikk Ali inn noen slag på Frazier og lukket hans øye. Det var ikke kjent da, men Frazier hadde dårlig syn på det andre øyet og fikk dermed problemer med å se. Fra runde 11 tok Ali over og Frazier tok i mot mange slag mot hode og kropp, men gikk ikke ned. I runde 13 mistet Frazier tannbeskyttelsen og etter en rekke slag fra Ali rant blodet fra Fraziers munn. Etter runde 14 hadde Frazier fått kraftig med juling. På poeng var de bokserne likevel helt jevne etter Fraziers runder fra 5 til 11. Trener Eddie Futch tok da en kontroversiell avgjørelse, og stoppet kampen før den femtende runden i frykt for bokserens liv.

I Alis hjørne kunne ikke tro det som skjedde, og Ali kastet seg rett ned på gulvet og lå langflat. I Alis biografi av Thomas Hauser kom det frem at Ali selv hadde bedt at hanskene hans skulle klippes. Med det ble det antydet at Ali selv ville kaste inn håndkleet før den 15 runden, men at Fraziers hjørne kan ham i forkjøpet.[1]

Etter kampen[rediger | rediger kilde]

Ali uttalte rett etter kampen at Frazier var det tøffeste mann han hadde møtt, og at han nå var så sliten at han skulle hvile en hel uke. Han sendte bud etter Fraziers sønn som kom til garderoben. Da bad han om tilgivelse for sine uttalelser om faren. Joe Frazier ville ikke akseptere en unnskyldning som ikke ble sagt direkte til ham selv.

Kampen hadde vært så brutal at begge ble merket for livet. Frazier – Ali trilogien regnes av som det ypperste innen boksesporten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Schouw, Glenn., Greatest heavyweight fight!, The Daily News (Natal), 6 October 2005, Retrieved on 31 March 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]