Theodor Körner
Theodor Körner (egentlig Theodor Körner Edler von Siegringen, født 24. april 1873 i Újszőny ved Komárom, død 4. januar 1957 i Wien) var en østerriksk general, politiker for Sozialdemokratische Partei Österreichs, borgermester i Wien og Østerrikes første folkevalgte president (1951- 1957).
Han hadde adelstittelen Edler, men benyttet den ikke.
Körner hadde militær utdannelse og karriere. I 1904 trådte han inn i generalstaben. Fra 1912 til 1914 underviste han ved den keiserlige og kongelig krigsskole. Under første verdenskrig ble han i 1917 generalstabssjef for 1. Isonzo-Armee. Etter å ha vært hærinspektør fra 1923, trådte han i 1924 ut av aktiv tjeneste med rang av general.
Körner var fra 1924 medlem av Bundesrat for sosialdemokratene. Han satt som medlem til 1934, det siste året som nasjonalforsamlingens formann. Etter den væpnede oppstanden mot styret til Engelbert Dolfuss i februar 1934 ble Körner arrestert og anklaget for forræderi. Han slapp ut fra fengselet senere samme år og arbeidet som forsker i krigsarkivet fra 1935 til 1943. I 1944 ble han på nytt arrestert.
I 1945 kom Körner igjen inn i nasjonalforsamlingen, nå kalt Nationalrat, der han representerte SPÖ. I 1945 ble han også borgermester i Wien. Körner var medlem av borgermester og nasjonalforsamlingen til 1951, da han ble president. Han var den første folkevalgte president i den andre østerrikske republikk. Forgjengeren Karl Renner var valgt av Forbundsforsamlingen. Som president fremmet Körner samarbeid mellom de to store partiene, Sozialdemokratische Partei Österreichs og Österreichische Volkspartei, og forhindret dannelsen av en regjering der Verband der Unabhängigen deltok.
Eksterne lenker [rediger]
- Dr. h.c. «Theodor Körner», Østerrikes parlament (tysk)
- «Körner, Theodor», Austria-Forum. Das österreichische Wissensnetz (tysk)
| Forgjenger: Karl Renner |
Østerrikes president |
Etterfølger: Adolf Schärf |
