The War Games

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
050 – The War Games
Den andre Doktoren (Patrick Troughton)
Forfatter Terrance Dicks
Malcolm Hulke
Regissør David Maloney
Manusredaktør Terrance Dicks (ukreditert)
Produsent Derrick Sherwin
Produksjonskode ZZ
Sesong 6
Lengde 10 episoder á 25 minutter
Sendedato 19. april21. juni 1969
Skuespillere

Dr. Who – Patrick Troughton
Jamie – Frazer Hines
Zoe – Wendy Padbury
Lt Jeremy Carstairs – David Savile
Lady Jennifer Buckingham – Jane Sherwin
General Smythe – Noel Coleman
Commandant Gorton – Richard Steele
Major Barrington – Terence Bayler
Captain Ransom – Hubert Rees
Lieut. Crane – David Valla
Sgt. Major Burns – Esmond Webb
Sergeant Willis – Brian Forster
Military Policeman – Pat Gorman
Military Chauffeur – Peter Stanton
Von Weich – David Garfield
Lieut. Lucke – Gregg Palmer
German Soldiers – John Livesey, Bernard Davies
War Lord – Philip Madoc
War Chief – Edward Brayshaw
Security Chief – James Bree
Chief Scientist – Vernon Dobtcheff
Alien Guard – John Atterbury
Alien Technician – Charles Pemberton
Sgt. Thompson – Bill Hutchinson
Corporal Riley – Terry Adams
Leroy – Leslie Schofield
Harper – Rudolph Walker
Spencer – Michael Lynch
Russell – Graham Weston
Moor – David Troughton
Du Pont – Peter Craze
Arturo Villar – Michael Napier-Brown
Petrov – Stephen Hubay
Redcoat – Tony McEwan
First Time Lord – Bernard Horsfall
Second Time Lord – Trevor Martin
Third Time Lord – Clyde Pollitt
Tanya Lernov – Clare Jenkins

Kronologi
← Forrige Neste →
The Space Pirates Spearhead from Space

The War Games er en Doctor Who-historie på ti episoder som ble vist på BBC One fra 19. april til 11. juni 1969 og den siste historien i sesong seks av serien. Det er også den siste historien som ble spilt inn i svart-hvitt og den siste med Patrick Troughton som Doktoren, Frazer Hines som Jamie og Wendy Padbury som Zoe.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

De ti siste episodene av sesong seks var opprinnelig ment å bestå av to historier. Den første, The Impersonators, ble bestilt 5. juli 1968 og skulle skrives av Malcolm Hulke. Den var ment å være seks episoder lang. I august samme år sa Troughton at han ville slutte i serien etter daværende sesong. De resterende fire episodene med Troughton skulle skrives av Derrick Sherwin, som holdt på med å ta over som produsent etter Peter Bryant. Frazer Hines ville også forlate serien samtidig som Troughton og Bryant og Sherwin håpet at de kunne overtale Wendy Padbury til å bli.

Planleggingen av Sherwins historie begynte rundt oktober 1968, men det viste seg raskt at det var problemer med begge historiene. I november samme år ble det derfor bestemt at sesong seks skulle avsluttes med en ti episoder lang historie. Den lengste siden den 12 episoder lange The Daleks' Master Plan tre år tidligere. Hulke ble spurt om han ville samarbeide med Terrance Dicks på denne historien. Dicks var på vei til å ta over som manusredigerer etter Sherwin og på grunn av at Dicks også skrev historien, ble ingen kreditert som manusredigerer i rulleteksten. Denne historien skulle introdusere Doktorens egen rase og formatet for sesong sju. Det var planlagt at i sesong sju skulle Doktoren være strandet på jorden. Historien fikk tittelen The War Games og den ble formelt bestilt 23. desember 1968. Mens historien ble skrevet ble det kjent at Wendy Padbury også ville forlate serien samtidig som Troughton og Hines.

Dicks og Hulke fikk tre måneder på seg til å skrive historien før den måtte spilles inn. På denne tiden ble det gjort flere forandringer i manuset. Både Spencer og Von Weich skulle opprinnelig dø i episode fem. Jennifer var også opprinnelig sammen med Jamie og de andre da de ble tatt til fange. Det ble senere bestemt at hun ikke skulle være med i andre halvdel av historien. Skurkene ble opprinnelig kalt war lordene og Doktoren sa at time lordene var lederne av hans rase. Han sa også opprinnelig at det fantes flere sivilisasjoner som kan reise i tid.

David Maloney ble valgt til å regissere historien. Det var han som fant på at offiserene kan hypnotisere andre med briller og at sonene Doktoren og følgesvennene drar gjennom er basert på kriger fra jordens historie. På grunn av lengden ble det satt av to uker til filming på location istedenfor en, som var vanlig. Filmingen begynte 23. mars 1969 og siste dag på location var 31. mars. 3. april ble tilbrakt i Ealing Studios der blant annet slutten av siste episode der Doktorens ansikt splittes opp og går rundt ble spilt inn. Studio-opptakene begynte 11. april i BBC Television Centre. De spilte inn en episode i uken og siste episode ble spilt inn 12. juni.

Episode ti har tre klipp fra tidligere historier: scenen der tardisen materialiserer på havet fra Fury from the Deep, et fem sekunder langt klipp av romskipet i The Web of Fear og et klipp fra The Wheel in Space, som viser romstasjonen W3. I tidligere sesonger av Doctor Who brukte de å spille inn en historie på slutten av opptaksblokken for en sesong som var beregnet for neste sesong. På grunn av at The War Games avsluttet opptaksblokken ble ikke dette gjort for første gang i seriens historie.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Historien ble utgitt i februar 1990 i StorbritanniaVHS. En restaurert utgave ble gitt ut i september 2002.

Malcolm Hulke skrev boken basert på historien og den ble utgitt av Target Books 25. september 1979 med tittelen Doctor Who and The War Games. Til tross for lengden på historien fikk ikke Hulke lov til å gjøre boken lengre enn 143 sider. Til sammenligning ble den 12 episoder lange The Daleks' Master Plan gitt ut i to bind hvor hvert bind er lengre enn Hulkes bok. Den 14 episoder lange The Trial of a Time Lord ble gitt ut som fire bind.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Howe, David J., Mark Stammers, Stephen James Walker (1997). Doctor Who: The Handbook: The Second Doctor. Virgin Publishing. ISBN 0-426-20516-2. 
  • Howe, David J., Mark Stammers, Stephen James Walker (1992). Doctor Who: The Sixties. Virgin Publishing. ISBN 1-85227-420-4. 
  • Pixley, Andrew (1995). «Archive: The War Games». Doctor Who Magazine (232). 
  • Pixley, Andrew (2003). «Paradise Lost». Doctor Who Magazine Special Edition (4). 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

TARDIS-trans.png