The Legend of Zelda: The Wind Waker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Legend of Zelda: The Wind Waker
Utvikler Nintendo EAD
Utgiver Nintendo
Designer Eiji Aonuma (regissør)
Shigeru Miyamoto (produsent)
Yoshiyuki Oyama (figurdesign)
Serie The Legend of Zelda
Plattform Nintendo GameCube
Utgivelse JP 13. desember 2002
NA 24. mars 2003
EU 3. mai 2003
AU 7. mai 2003
Sjanger Action-eventyr
Modus Enkeltspiller
Aldersgrense ESRB: E (Everyone)
ELSPA: 3+
PEGI: 7+
OFLC: G8+
Mediaformat 1 x optisk GameCube-plate
Systemkrav 12 minneblokker

The Legend of Zelda: The Wind Waker (ゼルダの伝説 風のタクト Zeruda no Densetsu: Kaze no Takuto) er et Gullstikka-belønnet action-eventyrspill utviklet av Nintendo Entertainment Analysis and Development og utgitt av Nintendo til Nintendo GameCube. Det er det tiende spillet The Legend of Zelda-serien og det første som ble utgitt til Nintendo GameCube. The Wind Waker ble lansert i Japan 13. desember 2002, i Nord-Amerika 24. mars 2003, i Europa 3. mai 2003 og i Australia 7. mai 2003. Den direkte oppfølgeren er Phantom Hourglass til Nintendo DS.

The Wind Waker foregår på en øygruppe i en vidstrakt sjø, kalt Great Sea. Spilleren kontrollerer Link, protagonisten i Zelda-serien. Han kjemper mot sin nemesis, Ganondorf, for å få kontroll over en hellig relikvie kjent som Triforce. For å oppnå kraften som er nødvendig for å beseire Ganondorf, må Link reise mellom øyene i en seilbåt, og utforske katakomber og templer. Han er også på en søken etter sin bortkomne søster.

Spillet følger i fotsporene til Ocarina of Time og beholder det enkle gameplay- og knotrollsystemet fra Nintendo 64-spillet. Det er lagt mye vekt på å bruke og kontrollere vinden med en taktstokk kalt «Wind Waker», som brukes til å seile og sveve i lufta. Kritikerne likte likheten til Ocarina of Time, men klaget ofte på at den enorme mengden med seiling ble for langtekkelig.[1] Trass i dette har spillet mottatt kommersiell og kritisk suksess og er det fjerde av bare seks spill som har fått perfekt score fra det japanske magasinet Famitsu.

Gameplay[rediger | rediger kilde]

Nintendo revolusjonerte ikke spillverdenen med dette spillet, men utvidet selve Zelda-serien ved å bruke elementer som ble brukt i de to Zelda-spillene som ble utgitt til Nintendo 64 og la til nye elementer.

Basiskontrollen for spillet er den samme som i Ocarina of Time og Majora's Mask til Nintendo 64. Spilleren beveger Link ved å dytte på spillkontrollerens styrespak og angriper med sverdet ved å trykke på B-knappen på kontrolleren. A-knappen har beholdt sin rolle som generell bruksknapp og brukes til både å snakke med andre figurer i spillet, løfte og kaste gjenstander og utføre mer avanserte manøvre i kombinasjon med B-knappen og styrespaken.

Mange av de mer avanserte bevegelsene er også hentet fra Ocarina of Time og Majora's Mask, som å rulle, svinge med sverdet og utføre sverdkombinasjoner. Men det er også blitt pass til nye manøvre. Link kan nå parere fienders angrep med sverdet og lære seg en kraftigere versjon av det tradisjonelle spinnangrepet.

Som i tidligere Zelda-spill, avanserer Link gjennom spillet ved å ta seg inn i templer eller katakomber som er spredt rundt i spillverdenen. På sin vei gjennom katakomben vil Link finne en ny gjenstand som er nødvendig for å forsere resten av templet. Ved slutten av katakomben venter det en tempelfiende (en «boss») som må bekjempes. Når dette er gjort mottar Link et ekstra liv og historien i spillet avanserer.

Til forskjell fra tidligere spill, må Link i to av katakombene i spillet samarbeide med en annen figur som besitter evner han ikke har for å nå tempelfienden.

Gjenstander[rediger | rediger kilde]

Mange gjenstander og våpen fra tidligere Zelda-spill er med i The Wind Waker, blant annet bumerangen, Mestersverdet, pil og bue og hookshot. Noen av gjenstandene er helt nye, blant annet «Wind Waker», en magisk taktstokk som blant annet gjør Link i stand til å styre vinden, endre natt til dag (og omvendt) og kontrollere visse statuer og personer.

Spillet var ganske lett å fullføre for erfarne Zelda-spillere som visste hva som ventet dem når de entret huler og løste gåter, og er et av de letteste spillene i serien. Hele handlingen foregår på et eneste stort hav med mange øyer. Mange spillere mislikte at det var så få store øyer med byer; i spillet var det kun tre øyer med sivilisasjon, mens rundt 30 øyer var mindre.

The Wind Waker inkluderer også et massivt sideoppdrag kalt «Nintendo Gallery», der Link må ta fotografier med et såkalt «Deluxe Picto-Box» av alle fiender og venner gjennom hele hans eventyr og levere dem til en skulptør som lager skulpturer av dem. Med 134 figurer å finne, er dette en av de lengste sideoppdragene i et Nintendo-spill noensinne.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen finner sted flere hundre år etter Ocarina of Time og begynner med en ung Link boende ved en stor sjø hvor flere øyer ligger spredt omkring. Link bor med sin yngre søster Aryll og sin bestemor på Outset Island, en av de få bebodde øyene i Great Sea. Folket som bor ved Great Sea har gjennom flere generasjoner overlevert en legende om et blomstrende kongerike som huset en gyllen kraft. Legenden forteller at en ond mann fant og stjal denne kraften og brukte den til å spre mørke gjennom kongedømmet. Men så steg en ung gutt kledd i grønt fram bevæpnet med det legendariske blade of evil's bane. Med det forseglet han det onde og brakte fred til riket. Denne gutten ble kjent som «The Hero of Time» og ble en legende. Men så en dag vendte denne ondskapen tilbake, og selv om folket trodde at the Hero of Time ville vende tilbake, gjorde han ikke det. Hva som ble av dette kongedømmet, vet ingen.

På Outset Island har det blitt en tradisjon at unge gutter blir kledd i de samme grønne klærne som den legendariske helten når de blir myndige. De vise håper på denne måten å gi dem mot til å kjempe mot ondskap med sverd i hånd. Det er Links bursdag når spillet åpner og vi får se når han mottar den grønne klesdrakten fra sin bestemor. Han får også en bursdagsgave fra søsteren sin: tillatelse til å bruke teleskopet hennes. Med det får han plutselig øye på Helmaroc King, en gigantisk rovfugl, som flyr bærende på en jente i sine klør. Den blir beskutt av et piratskip og mister jenta ned i en skog på øyas fjelltopp. Etter å ha gjort seg fortjent til et sverd, begir Link seg avgårde til skogen for å undersøke, men i mellomtiden blir Aryll kidnappet av Helmaroc i stedet, og slik begynner eventyret.

Link klarer å redde jenta, som viser seg å være en pirat ved navn Tetra. Hun er kapteinen på skipet som beskjøt Helmaroc King. Link ber om å få bli med skipet for å redde Aryll. De finner ut at Aryll har blitt bortført til en øy med en festning ved navn The Forsaken Fortress, hvor også flere andre jenter holdes fanget. Men forsøket på å redde Aryll mislykkes, og Link blir kastet på sjøen av Helmaroc, men ikke før han har fått et glimt av den mystiske personen som kontrollerer monsterfuglen. Han blir reddet av en snakkende båt ved navn «King of Red Lions». Båten forteller at herren over festningen er ingen annen enn Ganon, den onde mannen som i legenden ble beseiret av Hero of Time. Etter å ha kjøpt et seil på Windfall Island drar Link til Dragon Roost Island.

Gudinnenes perler[rediger | rediger kilde]

Når de ankommer Dragon Roost Island ber King of Red Lions Link om å finne en drage ved navn Valoo og be ham om en edelstein ved navn Din's Pearl. Båten gir Link en magisk taktstokk ved navn Wind Waker, som er i stand til å låne gudenes kraft til å kontrollere vinden og andre ting. Deretter stiger han i land på øya og drar for å finne bostedet til Rito-stammen, en fugleliknende rase som holder til på øya. Link får vite at Prins Komali, sønn av Ritoenes leder, har Din's Pearl, men han nekter å gi den fra seg. Komali er nå blitt gammel nok til å gjennomgå en prosess som tradisjonelt alle Ritoer gjør; å dra opp på toppen av øya for å motta et magisk skjell fra Valoo som gjør at de får vinger. Men av en eller annen grunn har Valoo blitt voldelig og uforutsigbar og ingen tør nærme seg ham, og minst av alle Komali. Prinsen går med på å gi perlen til Link om han kan nå Valoos tilholdssted og finne en måte å roe ham ned på. Hjulpet av Komalis verge Medli forserer Link hindringene fram mot Valoo og beseirer monsteret Gohma, som hadde skylden for Valoos raseri. Han får så Din's Pearl av Komali, som endelig er beredt til å bestige fjellet og motta vingene sine.

Deretter seiler Link i tråd med King of Red Lions instruksjoner, sørover til Forest Haven for å få juvelen Farore's Pearl fra Great Deku Tree. Innenfor havna redder Link Deku Tree fra en gruppe med ChuChus og blir introdusert for korokene, små planteliknende vesener som betegnes som «skogens barn». Deku Tree går med på å gi Link perlen så snart den årlige seremonien for skogens gjenfødelse er fullført. Linder, en av korokene, dukker opp og meddeler at en annen korok ved navn Makar har falt ned i naboskogen Forbidden Woods, og seremonien kan ikke fullføres uten ham. Deku Tree mener det ikke er noen tilfeldighet at Link ankom på akkurat dette tidspunktet og ber ham om hjelp. Link drar så dypt inn i Forbidden Woods og redder Makar fra et stort plantemonster ved navn Kalle Demos og vender deretter tilbake til Forest Haven. Seremonien blir fullført og Link mottar Farore's Pearl fra Great Deku Tree.

Link seiler deretter til Greatfish Isle hvor den store vannånden Lord Jabun holder til. Men det viser seg at øya har blitt knust av Ganondorfs krefter. Heldigvis har Jabun greid å flykte og oppholder seg nå på Links fødeøy, Outset Island. Etter en rask tur innom Windfall Island får Link hendene på en pakke bomber og bruker dem til å sprenge opp inngangen til Jabuns skjulested. King of Red Lions og Jabun diskuterer så sammen og Link får den siste av Gudinnenes perler; Nayru's Pearl.

Link får deretter beskjed av den snakkende båten om å dra til tre øyer kalt Triangle Islands og plassere en perle i hver av de tre statuene som står på hver av øyene. Når dette er gjort dannes det et glødende bilde av the Triforce midt i vannet mellom øyene, og et gigantisk tårn stiger opp av havet, det såkalte Tower of the Gods. Link entrer tårnet og etter mange hindringer møter han på vesenet Gohdan, som han må beseire for å bevise at han er verdig for det som venter ham. Etter å ha slått Gohdan åpnes en portal i form av en lysring på vannflaten. Portalen fører Link og båten ned under havoverflaten, hvor de finner Hyrule Castle liggende intakt på havbunnen, beskyttet fra de enorme vannmassene av et kraftfelt. Hele slottet og alle fiendene i det har blitt frosset i tiden. I slottet finner Link en hemmelig trapp ned til et kammer, og her finner han Mestersverdet, det legendariske «blade of evil's bane». Idet Link tar sverdet vekkes slottet og alt i det. Link ødelegger alle fiendene i slottet og vender så tilbake til overflaten.

Restaureringen av Mestersverdet[rediger | rediger kilde]

Med Mestersverdet i hende vender Link tilbake til Forsaken Fortress og slutter seg til Tetra og piratene hennes. Han befrir fangene i festningen og dreper Helmaroc King, men blir lett beseiret av Ganondorf. Hånlig forklarer Ganondorf at da Link tok Mestersverdet ble seglet som bandt Ganondorfs krefter opphevet. Som om ikke det var nok, har Mestersverdet mistet kraften til å slå tilbake ondskap. Det biter derfor ikke på Ganondorf og gir ham ikke en skramme. Ganondorf hever så sitt sverd for å angripe Link, men da dukker Tetra opp og blander seg inn. Ganondorf griper henne etter halsen og oppdager forbauset at Triforce-merket som han bærer på hånden resonerer. Da forstår han at Tetra bærer en del av The Triforce of Wisdom i halsskjedet hun har rundt halsen. Han kaller henne så for Prinsesse Zelda. I det øyeblikket blir Link og Tetra reddet av en bevinget Komali og en annen Rito, som flyr dem vekk fra festningen. Deretter kommer Valoo flyvende til syne; han puster ild og setter Ganondorfs værelse i brann.

Ved hjelp av portalen drar Link og Tetra tilbake til Hyrule Castle på havbunnen, hvor de møter Daphnes Nohansen Hyrule, kongen av Hyrule. Han avslører at det er han som er King of Red Lions og forteller så om hva som skjedde med Hyrule da Ganondorf vendte tilbake etter å ha blitt forseglet av Hero of Time. Siden helten ikke kom tilbake, måtte folket legge sin tillit i gudenes hender. Gudene bestemte seg for å forsegle Ganondorf og hele Hyrule med ham ved å oversvømme landet under et voldsomt styrtregn. En del av folket ble utvalgt til å ta tilflukt på Hyrules høyeste fjelltopper hvor de skulle grunnlegge nye bosetninger. Disse fjelltoppene er nå blitt til øyene i the Great Sea. Kongen gir så Tetra et Triforce-fragment og kombinerer det med det hun bærer rundt halsen. Hun holder nå det komplette Triforce of Wisdom og oppdager at hun er Prinsesse Zelda. Det viser seg at Ganondorf leter etter Triforce-merket som hun bærer fordi han vil kombinere alle tre merkene til det fulle Triforce som oppfyller alle ønsker. Link drar deretter tilbake til overflaten mens Zelda blir igjen i Hyrule Castle.

Vel oppe på overflaten forteller King of Red Lions Link at Mestersverdet har mistet kraften sin fordi noe har skjedd med de to vismennene som holder til i Vind- og Jordtemplet i Hyrule. Deres ansvar var å be til gudene så sverdet alltid skulle beholde kraften sin. Link begir seg til de to templene som nå ligger over havet som øyer, og oppdager at Ganondorf har drept de to vismennene for å tappe Mestersverdet for sin kraft. Åndene til vismennene ber ham finne deres direkte etterkommere for å få kraften tilbake til sverdet. Link lærer så to melodier som vil vekke opp disse to etterkommerne når de spiller den. Den første er Meddli, Komalis forstander, som er etterkommeren etter Jordtemplets vismann. Link vekker henne og sammen begir de seg tilbake til Jordtemplet. Ved å spille den samme melodien på instrumentet Medli bærer åpnes den blokkerte inngangen til templet. De to forserer så sammen hindringene og Link ødelegger det massive gjenferdet Jalhalla. Medli begynner så å be og spille på instrumentet og noe av kraften til Mestersverdet blir gjenopprettet. Link lar så Meddli bli igjen i templet for å fortsette å be til gudene. Han oppdager at Makar, koroken han reddet fra Forbidden Woods er etterkommeren etter Vindtemplets vismann. De drar til Vindtemplet, åpner inngangen, forserer hindringene og beskjemper den gigantiske sandormen Molgera. Makar begynner deretter å be og synge til gudene, og Mestersverdet får tilbake sin fulle kraft. Nå er det igjen blitt til det legendariske Blade of Evil's Bane.

King of Red Lions har i mellomtiden oppdaget at det ikke har blitt sett noe til Ganondorf på overflaten siden hovedkvarteret hans ble ødelagt av Valoo. Båten frykter at Ganondorf har dratt til Hyrule. Han forklarer så om hva som har skjedd med det tredje Triforce-merket, det som the Hero of Time engang bar. Det ble splittet opp i åtte fragmenter som ble skjult på forskjellige steder i kongedømmet. Link er nødt til å finne disse åtte fragmentene, for portalen som fører ned til Hyrule kan ikke åpnes igjen før dette siste Triforce-merket er blitt satt sammen.

Link seiler derfor rundt omkring the Great Sea på leting, først etter de åtte kartene som viser hvor fragmentene av Triforce-merket er skjult, deretter etter fragmentene selv, som nå befinner seg under havet. Når dette er gjort, blir the Triforce of Courage gjenopprettet og den guddommelige kraften i det overføres inn i Links kropp, som vises av Triforce-merket som dukker opp på hånda hans. King of Red Lions forklarer da at Link har blitt en helt, og gir ham tilnavnet Hero of Winds.

Konfrontasjonen med Ganondorf[rediger | rediger kilde]

Med det restaurerte Mestersverdet og the Triforce of Courage kan Link nå dra tilbake til Hyrule Castle på havbunnen. Men idet han møter Zelda, forsvinner hun i løse lufta foran ham. Ganondorfs stemme taler så gjennom rommet og forklarer at han har kidnappet prinsessen. Med Mestersverdet ødelegger Link barrieren som Ganondorf har satt opp rundt slottet og drar til Ganon's Tower. Etter å ha nedkjempet fiendene som står i veien for ham, finner han Zelda og Ganondorf, som skaper svære marionettmonstre som Link må kjempe mot. Når disse er beseiret viser Ganondorf seg for Link og erkjenner at Link må være reinkarnasjonen av the Hero of Time. Link forfølger ham så til taket på tårnet. Der forklarer Ganondorf ham hvorfor han ønsket å herske over Hyrule. Han beretter om ørkenen hvor hans fødested lå, der dagens skjærende vind og nattens iskalde pust alltid førte med seg død; i sterk kontrast til Hyrules velsignende marker hvor den kjølige brisen ga folket liv. Han avskydde denne dødens vind og ønsket å styre et rike som ikke ble forpestet av den. Ganondorf kommenterer at det må være skjebnen som har gjort det mulig for ham å samle alle delene av the Triforce, akkurat som med da han kjempet mot the Hero of Time. Plutselig slår han til: raskt som et lyn går han til handling og slår Link bevisstløs. Ganondorf trekker deretter ut de tre Triforce-merkene fra seg selv og de bevisstløse Zelda og Link og kombinerer dem til det fulle Triforce. Med det kan han få alle sine ønsker oppfylt. Han kommer deretter med sitt ønske, der han krever at gudene igjen skal føre Hyrule opp til overflaten og blottes for solens lys, og la han herske over det. Men før han rekker å berøre the Triforce for å få ønsket oppfylt, dukker plutselig Kong Daphnes opp ingensteds fra og berører det først. Han ber gudene om å gi Link og Zelda en fremtid og å la Hyrule en gang for alle bli skylt vekk av havet. Deretter splittes the Triforce opp igjen og vannet begynner å fosse ned fra havet ovenfra rundt om tårnet.

Ganondorf utstøter en vill latter, idet han tror at kongen bare har sikret Link og Zeldas undergang og kaller tanken om et håp for de to får tåpeligheter. For å bevise dette, trekker han sverd og angriper Link. Zelda hjelper Link ved å skyte lyspiler mot Ganondorf. Link beseirer ham til slutt ved å plante Mestersverdet i hodet på ham, noe som gjør ham til stein. Hyrule blir begravd under vannmassene, men Link og Zelda blir beskyttet av to magiske luftbobler og flyter opp til overflaten. Ganondorf og Kong Daphnes blir begravd med Hyrule under vannmassene.

Spillet ender med at Link og Zelda setter seil på leting etter det landet som skal bli det nye Hyrule, med vinden som deres veiviser. Denne scenen markerer begynnelsen på det kommende spillet The Legend of Zelda: Phantom Hourglass, til Nintendo DS.

Diskusjonen rundt Nintendos valg av grafikk[rediger | rediger kilde]

Nintendos beslutning til å rendrere spillets grafikk med en teknikk kalt cel-shading (en avansert datagrafikk-tenknikk som tilpasses tredimensjonale objekter for å gi spillet ett tegneserieaktig-utseende.) var en av konsollgigantens mest kontroversielle trekk på flere år. Grafikken i The Wind Waker skilte seg veldig ut fra The Legend of Zelda: Ocarina of Time som brukte en mer realistisk anime-påvirket stil. Når spillet først ble vist frem på Nintendos spillmesse Spaceworld, ble publikum delt i to: en gruppe som støttet den nye grafikken og hyllet Nintendo for å ha gjort dette, mens den andre fordømte Nintendos valg. Dette var selvfølgelig overraskende, siden Nintendo viste fram en demo under Spaceworld 2000, der man fikk se en realistisk demo som viste en sverdkamp mellom Link og Ganondorf. Utvikleren av Zelda, Shigeru Miyamoto, fortalte at han hadde begynt å lage spillet i slik grafikk, men bestemte seg for å prøve noe nytt. Den realistiske demoen var aldri ment å være en trailer for et kommende spill til GameCube, men bare en teknisk demo som skulle vise hvor kraftig konsollen var.

Effekter som snirklende røyk og slikkende flammer er flotte å se på, og gir hele spillet en tegneserie-effekt. Den unge Link har blitt sammenliknet med tegneseriefiguren Samurai Jack. Spillets animasjonssystem er veldig avansert, og karakterer beveger seg på en veldig troverdig måte til tross for deres noen urealistiske proporsjoner. I tillegg har Link mange ansiktsuttrykk som viser hvordan karakteren føler seg (uten å snakke).

En av spillets mer imponerende visuelle aspekter er dets synsrekkevidde; når ikke alle objekter er synlige fra havet, kan de fleste øyene sees som ujevne linjer når de er langt borte.

Oppfølger[rediger | rediger kilde]

Den direkte oppfølgeren The Legend of Zelda: Phantom Hourglass ble sluppet til Europa den 19. oktober 2007 til Nintendo DS. Både grafikken og spillmekanismen bygger videre på oppsettet i Wind Waker.

Rolleliste (stemmer)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gerstmann, Jeff (21. mars 2003). «The Legend of Zelda: The Wind Waker review». GameSpot. Besøkt 20. januar 2006.