The Legend of Zelda: Ocarina of Time

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Legend of Zelda: Ocarina of Time
Utvikler Nintendo EAD
Utgiver Nintendo
Designer Shigeru Miyamoto[1]
Takashi Tezuka
Eiji Aonuma
Yoshiaki Koizumi
Serie The Legend of Zelda
Spillmotor Omskrevet Super Mario 64-motor.
Plattform Nintendo 64, GameCube, iQue, Virtual Console, Nintendo 3DS
Utgivelse Nintendo 64
JP 21. november 1998
NA 23. november 1998
EU 18. desember 1998
iQue
November 2003
Virtual Console
JP 27. februar 2007
NA 26. februar 2007
EU 23. februar 2007

Nintendo 3DS
INT 2011
Sjanger Action-eventyr
Modus Enkeltspiller
Aldersgrense ELSPA: 3+
ESRB: Alle
OFLC: G8+
PEGI: 12+
Mediaformat Spillkassett

The Legend of Zelda: Ocarina of Time (ゼルダの伝説 時のオカリナ Zeruda no Densetsu Toki no Okarina?) er et action-eventyrspill utviklet av Nintendo EAD og utgitt av Nintendo til Nintendo 64. Det er det femte spillet i The Legend of Zelda-serien og det første spillet som ble gitt ut til Nintendo 64. Spillet ble lansert i Japan 21. november 1998, i Nord-Amerika 23. november 1998 og i Europa 18. desember 1998. I 2000 ble den direkte oppfølgeren Majora's Mask gitt ut.

Ocarina of Time foregår i kongedømmet Hyrule, hvor protagonisten Link må stoppe den onde skurken Ganondorf fra å skaffe seg det legendariske Triforce, en magisk gjenstand sammensatt av tre triangler som gir eieren makt til å styre Hyrule. For å hindre Ganondorf i å gjøre dette, må Link reise frem og tilbake gjennom tiden.

Seks måneder etter utgivelsen hadde Ocarina of Time solgt over syv millioner eksemplarer,[2] og til dags dato har spillet solgt omtrent 7,6 millioner eksemplarer. I tillegg til dets kommersielle suksess har spillet blitt rangert som et av de beste videospillene noensinne, blant annet av nettsiden GameSpot og av magasinet Edge.[3] I 1999 ble Ocarina of Time kåret til «årets spill» av Academy of Interactive Arts & Sciences og ble nummer to i IGNs liste over de «100 beste videospill gjennom tidene».

Spillmekanismer[rediger | rediger kilde]

Ocarina of Time er et tredimensjonalt action-eventyrspill med rollespill- og puzzle-elementer. Spilleren kontrollerer Link fra et tredjepersonsperspektiv ved å bruke et kontrollsystem som er vanlig i dag, men som ble ansett som revolusjonerende da spillet ble gitt ut.[4] Link sloss hovedsakelig med et sverd og et skjold, men han kan også bruke prosjektilvåpen, bomber og magi.[5] Under kamper kan spilleren få Link til å fokusere på en fiende med en ny funksjon kalt «Z-sikting».[6] Når man bruker denne funksjonen, følger kameraet målet og Link rettes mot det hele tiden. Prosjektilangrep blir automatisk rettet mot målet og reduserer behovet for manuell sikting.

Link blir sterkere og mottar nye egenskaper ved å samle gjenstander og våpen i katakomber eller i oververdenen. Det er ikke nødvendig å samle alle gjenstander og våpen, og Ocarina of Time inneholder flere valgfrie oppdrag. Et eksempel på det er et sideoppdrag hvor Link gir bort diverse gjenstander som han ikke kan bruke mot nye gjenstander fra andre figurer, som til slutt resulterer i at han mottar sverdet Biggoron Sword. En annen valgfri søken går ut på at Link skaffer seg hesten Epona, som han kan bruke til å reise raskere gjennom Hyrule Field. Han kan imidlertid bare anvende piler som våpen mens han rir på Epona.[7] Link får en okarina ved begynnelsen av spillet, som senere blir erstattet med «Ocarina of Time». Gjennom spillet lærer Link tolv melodier som blir brukt til å løse musikkbaserte oppgaver og å teleportere.[8] Ocarina of Time brukes også til å motta Master Sword i Temple of Time. Når Link trekker sverdet fra sokkelen, transporteres han syv år inn i fremtiden og blir voksen. Den yngre og eldre versjonen av Link har forskjellige egenskaper. For eksempel kan bare den eldre Link bruke Fairy Bow, og bare den yngre Link kan passere gjennom visse små passasjer. Link kan reise mellom de to tidsperiodene ved å sette tilbake og trekke sverdet fra sokkelen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Triforce-symbolet representerer de tre egenskapene makt, mot og visdom.

Ocarina of Time foregår i det fiktive kongedømmet Hyrule, som er stedet hvor de fleste Zelda-spillene utspiller seg i. Hyrule Field opptrer som sentrum i spillet, og de fleste områdene i Hyrule kan besøkes fra dette feltet. Noen av områdene er bebodd av en av Hyrules raser: Hylian, Goron, Zora, Kokiri og Gerudo.[9] Hver rase holder seg generelt innenfor sin region i Hyrule og blir styrt av sin egen leder.

Spillet begynner med at feen Navi vekker Link fra et mareritt. Navi har blitt sendt for å bringe Link til vokteren av landsbyen hans, Great Deku Tree, som har blitt forhekset og er nær døden. Link bryter forbannelsen, men klarer ikke å hindre treet fra visne. Før han dør, forteller Deku Tree Link at trollmannen som forhekset ham ville ha en spesiell juvel som Deku Tree besitter og at han forsøker å erobre Hyrule. Link får vite at han er den som må stoppe denne trollmannen og blir bedt om å dra til Hyrule Castle. Før han drar, gir Deku Tree ham den omtalte juvelen, som er en av de tre Spiritual Stones, før han visner.[10]

Ved Hyrule Castle møter Link Prinsesse Zelda som forklarer ham at hun har drømt om Hyrules fremtid og at hun forutså Links ankomst. Hun tror at en konge fra ørkenen ved navn Ganondorf er ute etter Triforcen, en hellig relikvie i Sacred Realm som gir bæreren guddommelige krefter. Zeldas beskrivelse av Ganondorf er lik trollmannen som drepte Great Deku Tree. Hun spør Link om å finne de to gjenværende Spiritual Stones slik at han kan entre Sacred Realm og ta Triforcen før Ganondorf når den.[11]

Link samler de tre steinene og returnerer til slottet, men oppdager at Ganondorf har gått til aksjon og forsøkt å kidnappe prinsessen. Han blir vitne til at Zelda flykter til hest med Ganondorf like bak. Idet hun forlater slottet får hun øye på Link og kaster Ocarina of Time i slottsvollgraven. Link plukker opp okarinaen og Zelda lærer ham «Song of Time» ved hjelp av telepati. Denne sangen, kombinert med de tre steinene, tillater Link å åpne døren i «Temple of Time», som fører til Sacred Realm. Bak døren finner Link Master Sword, et magisk sverd som ble støpt for å bekjempe ondskap. Idet han trekker Master Sword fra sin sokkel, dukker Ganondorf opp etter å ha fulgt etter Link til den nå åpne døren og tar til seg Triforcen.[12]

Syv år senere våkner en eldre Link i et eterisk rom, og han blir møtt av en gammel vismann kalt Rauru. Han informerer Link om at sjelen hans ble forseglet i syv år til han ble gammel nok til å håndtere Master Sword og bekjempe Ganondorf.[13] Rauru er den eldgamle Sage of Light, en av de syv vismennene som beskytter tilholdsstedet til Triforcen. De syv vismennene er i stand til å fengsle Ganondorf i Sacred Realm. De seks andre vismennene er imidlertid uvitende om sine identiteter siden Ganondorf har transformert Hyrule til et mørkt land fullt av gjenferd. Link returnerer til Hyrule og blir møtt av den mystiske Sheik som veileder ham i å fjerne Ganons monstre fra fem templer, slik at kraften fra templene kan vekke vismennene.[14]

Etter at Link har vekket fem av de seks vismennene som må finnes, avdekker Sheik sin virkelige identitet og avslører at hun er Prinsesse Zelda, den syvende vismannen. Hun beretter for Link at da Ganondorf rørte ved Triforce for syv år siden, skilte de tre triangelene lag fordi Ganondorfs hjerte var i ubalanse.[15] Som følge av dette var Triforce of Power det eneste triangelet som Ganondorf fikk. De to andre, Triforce of Wisdom og Triforce of Courage, ble gitt til henholdsvis Prinsesse Zelda og Link. Etter å ha fortalt Link dette, skjenker Zelda ham de magiske lyspilene, som han trenger for å kunne beseire Ganondorf. Brått etter dette blir hun fanget i en magisk krystall og transportert til Ganondorfs høyborg, «Ganon's Castle». De gjenværende seks vismennene hjelper Link i å nå festningen og han og Ganondorf møter hverandre i kamp. Ved hjelp av Master Sword, lyspilene og den kombinerte kraften til de syv vismennene, blir Ganondorf til slutt stengt inne i Sacred Realm. Men Triforce of Power beholder han og han sverger å en dag ta hevn over Link og Zeldas etterkommere.[16]

Etter å ha takket Link for å ha reddet Hyrule, bruker Zelda Ocarina of Time til å sende ham syv år tilbake i tid for å tillate ham å oppleve sine tapte barndomsår. Link blir transportert til Temple of Time til øyeblikket før han tok Master Sword. Men i stedet for å ta sverdet, vender han om og går ut av templet. Slik forhindrer han Ganondorf fra å kunne nå Sacred Realm. Link entrer så Hyrule Castle igjen og oppsøker Prinsesse Zelda. Idet hun får øye på ham, slutter spillet.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Ocarina of Time ble først vist som en teknisk demo på Nintendo Space World-messen i 1995.[17] Nintendo planla opprinnelig at spillet skulle gis ut på en magnetisk plate til Nintendo 64DD, men de bestemte seg senere for å lansere det på en spillkassett.[18] Med 32 megabyte var det det største spillet på kassett som ble skapt av Nintendo.[19] Utviklingsmannskapet bestod av over 120 mennesker, inkludert stuntmenn som utførte sverdkamper og Links bevegelser.[20]

De som forhåndsbestilte Ocarina of Time mottok en spesialutgaveboks med et gyllent plastkort hvor det stod «Collector's Edition». Denne utgaven inneholdt en gullfarget kassett,[21] en tradisjon i Zelda-serien. Etterspørselen ble så stor at detaljhandleren Electronics Boutique den 3. november 1998 stoppet forhåndssalget av spillet, og IGN rapporterte at noen detaljhandlere var usikre på om Nintendo var i stand til å oppfylle det opprinnelige kravet.[22]

Relanseringer og oppfølgere[rediger | rediger kilde]

Ocarina of Time ble i 2002 gitt ut på ny som en bonusdisk sammen med en forbedret versjon, Master Quest, for dem som forhåndsbestilte The Wind Waker til Nintendo GameCube.[23] Spillet ble også gitt ut til Collector's Edition, en spillsamling som inneholdt fire Zelda-spill.[24] Master Quest var et tilleggsprodukt til forhåndsbestilte utgaver av The Wind Waker i Japan og Nord-Amerika.[25] I Australia og Europa var Ocarina of Time/Master Quest- og The Wind Waker-platene i samme eske.[26] I Europa var det tilgjengelig i en begrenset tid gjennom et spesielt tilbud på Nintendos nettsider. Master Quest inneholder både Ocarina of Time og en modifisert versjon av spillet med omformede katakomber. Collector's Edition var tilgjengelig i GameCube-samlepakker i Europa og Nord-Amerika. Samlingen inneholder også The Legend of Zelda, The Adventure of Link, Majora's Mask, en demo av The Wind Waker og et Zelda-retrospektiv.[27]

Spillet ble lansert til Wiis Virtual Console i Europa og Australia 23. februar 2007 for 1000 Wii-poeng. Det ble gitt ut i Nord-Amerika 26. februar 2007 og i Japan 27. februar 2007.[28] Det eneste elementet som ikke er med i Virtual Console-versjonen er rumble-funksjonen. Wii-konsollen er i stand til å spille GameCube-versjonene av spillet med rumble-funksjonen på plass.

Ifølge Eiji Aonuma foregår Twilight Princess i tidslinjen etter Ocarina of Time.

Ocarina of Time ble etterfulgt av fire direkte oppfølgere: Majora's Mask handler om den samme Link fra Ocarina of Time og hans reise til landet Termina. The Wind Waker foregår hundrevis av år etter Ocarina of Time, hvor Hyrule har blitt oversvømt som følge av Ganons tilbakekomst. Phantom Hourglass finner sted kort tid etter The Wind Waker og inneholder den samme Link og Zelda-figurene. I et intervju bekreftet Eiji Aonuma, regissøren for Twilight Princess at dette spillet utspiller seg i samme verden som Ocarina of Time men flere hundre år senere. Ifølge Aonuma foregår spillet i den tidslinjen som oppsto etter slutten av Ocarina of Time, hvor Link oppsøker Zelda etter å ha latt være å ta Master Sword.[29] Som følge av dette tar historien om Ganondorf og hans jakt på Triforcen en helt ny vending. Ettersom det er oppgitt få detaljer om Zelda-seriens tidslinje fra Nintendo, er det umulig å bekrefte nøyaktig hvor mange år som har gått mellom hvert spill. Det har imidlertid blitt avslørt fra skaperen, Shigeru Miyamoto, at Ocarina of Time er det første spillet i tidslinjen.[30]

Lyd[rediger | rediger kilde]

Musikken i Ocarina of Time ble komponert av Nintendos hovedkomponist, Koji Kondo. Den er påvirket av forskjellige musikkstiler, som for eksempel den tegneserieaktige musikken i Kokiri Forest og den spanske flamencomusikken i Gerudo Valley. Musikken til spillet ble gitt ut i Japan den 18. desember 1998 og inneholdt 82 lydspor.[31] Musikken fra Ocarina of Time har hatt betydelig innvirkning på senere spillmusikklåter i Zelda-serien ved at senere spill i serien har inneholdt nye versjoner av melodiene. Lydsporet til Twilight Princess som inneholder flere av sangene fra Ocarina of Time, er et eksempel på det. Musikken i Ocarina of Time ble godt mottatt av en del kritikere,[32] og GameSpot anser lydsporet som ett av de «ti beste videospill-lydsporene noensinne».[33]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Omtaler
Publikasjon Poengsum
Edge 10 av 10
Electronic Gaming Monthly 10 av 10[34]
Famitsu 40 av 40[35]
GameSpot 10 av 10[36]
IGN 10 av 10[37]
Nintendo Power 10 av 10[38]

The Legend of Zelda: Ocarina of Time møtte både kommersiell og kritisk suksess. Til tross for at spillet kun var tilgjengelig de siste 30 dagene av året, ble det det bestselgende spillet i 1998, med 2,5 millioner solgte eksemplarer.[39] Det solgte totalt 7,6 millioner eksemplarer over hele verden.[40] I 2006 ble Ocarina of Time rangert som nummer to på IGNs liste over de «100 beste videospill gjennom tidene».[41] Nintendo Power kalte Ocarina of Time det beste spillet som noensinne har blitt lansert til en Nintendo-konsoll.[42] GameFAQs-brukere valgte Ocarina of Time som det nest beste spillet noensinne i 2005 (etter Final Fantasy VII).[43] Som et resultat av disse og andres høye rangeringer av spillet, er Ocarina of Time plassert først hos både Metacritic[44] og Game Rankings,[45] som er nettsider som rangerer spill etter gjennomsnittet av poengsummene fra forskjellige kilder.

Da spillet ble anmeldt av det britiske N64 Magazine, forsinket de anmeldelsen med en måned for å få den fullstendig detaljert. Magasinet ga til slutt spillet en rangering på 98 %. I tillegg var Ocarina of Time ett av de første spillene som ble innført i GameSpots liste over «beste spill gjennom tidene».[46] Ocarina of Time er det første videospillet noensinne som har mottatt toppkarakter fra Famitsu,[35] og The Legend of Zelda-serien er den eneste spillfranchisen som har hatt flere enn ett spill med høyeste rangering fra Famitsu (det andre er The Wind Waker). Spillet ble rangert som nummer én på GameTrailers' liste over «ti beste og verste videospill».[47]

I 1998 vant Ocarina of Time «Grand Prize» i Interactive Art-divisjonen under Japan Media Arts Festival.[48] Det vant også flere priser under den andre årlige Interactive Achievement Awards-utdelingen, inkludert «årets spill», «fremragende bragd innen interaktiv design», «fremragende bragd innen programingeniørvirksomhet», «årets konsollspill», «årets konsolleventyrspill» og «årets konsollrollespill».[49]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A Link to Zelda's Future. GameSpy Articles. IGN Entertainment, Inc (6 Juni 2004). Besøkt 18 November 2010.
  2. ^ Mario Passes 10 Million Mark. IGN (30. juni 1999). Besøkt 23. oktober 2007.
  3. ^ Zelda game named 'greatest ever'. BBC News. Besøkt 2. juli 2007.
  4. ^ IGN's Top 100 Games. IGN. «Ocarina of Time is an epic undertaking shining with tight control, ingenious level design and intuitive play mechanics. It remains one of the all-time most innovative adventure outings to date.»
  5. ^ (på engelsk) The Legend of Zelda: Ocarina of Time-instruksjonsmanual. Nintendo EAD. 1998. ss. 22–25. 
  6. ^ (på engelsk) The Legend of Zelda: Ocarina of Time-instruksjonsmanual. Nintendo EAD. 1998. ss. 11–12. 
  7. ^ (på engelsk) The Legend of Zelda: Ocarina of Time-instruksjonsmanual. Nintendo EAD. 1998. ss. 38. 
  8. ^ (på engelsk) The Legend of Zelda: Ocarina of Time-instruksjonsmanual. Nintendo EAD. 1998. ss. 30. 
  9. ^ (på engelsk) The Legend of Zelda: Ocarina of Time-instruksjonsmanual. Nintendo EAD. 1998. ss. 7–8. 
  10. ^ (på engelsk) The Legend of Zelda: Ocarina of Time-instruksjonsmanual. Nintendo EAD. 1998. ss. 6. 
  11. ^ Princess Zelda: You go find the other two Spiritual Stones! Let's get the Triforce before Ganondorf does, and then defeat him! Nintendo EAD. The Legend of Zelda: Ocarina of Time. Nintendo. Nintendo 64. (engelsk). 1998-11-23.
  12. ^ Rauru: Though you opened the Door of Time in the name of peace... Ganondorf, the Gerudo King of Thieves, used it to enter this forbidden Sacred Realm! He obtained the Triforce from the Temple of Light, and with its power, he became the King of Evil... Nintendo EAD. The Legend of Zelda: Ocarina of Time. Nintendo. Nintendo 64. (engelsk). 1998-11-23.
  13. ^ Rauru: The Master Sword is a sacred blade which evil ones may never touch... Only one worthy of the title of "Hero of Time" can pull it from the Pedestal of Time.... However, you were too young to be the Hero of Time... Therefore, your spirit was sealed here for seven years. Nintendo EAD. The Legend of Zelda: Ocarina of Time. Nintendo. Nintendo 64. (engelsk). 1998-11-23.
  14. ^ Sheik: If you believe the legend, you have no choice. You must look for the five temples and awaken the five Sages... One Sage is waiting for the time of awakening in the Forest Temple. The Sage is a girl I am sure you know... Because of the evil power in the temple, she cannot hear the awakening call from the Sacred Realm... Nintendo EAD. The Legend of Zelda: Ocarina of Time. Nintendo. Nintendo 64. (engelsk). 1998-11-23.
  15. ^ Sheik: «Seven years ago, Ganondorf, the King of Thieves, used the door you opened in the Temple of Time and entered the Sacred Realm. But when he laid his hands on the Triforce, the legend came true. The Triforce separated into three parts. Only the Triforce of Power remained in Ganondorf's hand.» Nintendo EAD. The Legend of Zelda: Ocarina of Time. Nintendo. Nintendo 64. (engelsk). 1998-11-23.
  16. ^ Ganondorf: «Someday... When this seal is broken.... That is when I will exterminate your descendants!! As long as the Triforce of Power is in my hand....» Zelda: «Thank you, Link... Thanks to you, Ganondorf has been sealed inside the Evil Realm!» Nintendo EAD. The Legend of Zelda: Ocarina of Time. Nintendo. Nintendo 64. (engelsk). 1998-11-23.
  17. ^ The Legend of Zelda: Ocarina of Time development. N-Sider. Besøkt 23. oktober 2007.
  18. ^ The Essential 50 Part 40: The Legend of Zelda: Ocarina of Time. 1UP.com. Besøkt 23. oktober 2007.
  19. ^ Zelda 64 News: The biggest Cartridge Game Ever. IGN (21. august 1997). Besøkt 23. oktober 2007.
  20. ^ «The Legend of Miyamoto», Nintendo Power 111: ss. 52–55, August 1998, http://www.miyamotoshrine.com/theman/interviews/0898.shtml 
  21. ^ Zelda's Future is Golden. IGN (26. august 1998). Besøkt 24. september 2007.
  22. ^ Ye Snoozed, Ye Loozed. IGN (3. november 1998). Besøkt 24. september 2007.
  23. ^ Schneider, Peer (27. februar 2003). Legend of Zelda: Ocarina of Time / Master Quest. IGN. Besøkt 24. september 2007.
  24. ^ The Legend of Zelda Collector's Edition. IGN. Besøkt 24. september 2007.
  25. ^ Zelda Bonus Disc Coming to US. IGN (4. desember 2002). Besøkt 24. september 2007.
  26. ^ Limited Edition Zelda in Europe. IGN (15. april 2003). Besøkt 24. september 2007.
  27. ^ Zelda Bundle at $99. IGN (4. november 2003). Besøkt 24. september 2007.
  28. ^ Surette, Tim (24. februar 2007). Ocarina of Time to blow on VC. GameSpot. Besøkt 27. mai 2007.
  29. ^ Intervju med Eiji Aonuma om Twiligt Princess. The Hylia (3. oktober 2007). Besøkt 11. november 2007.
  30. ^ Intervju med Shigeru Miyamoto. Nintendo Online Magazine. Miyamoto Shrine (August 1998). Besøkt 26. september 2007.
  31. ^ The Legend of Zelda: Ocarina of Time OST. RPGFan. Besøkt 23. oktober 2007.
  32. ^ Whalen, Zach (november 2004). «Play Along - An Approach to Video Game Music» 4 (1). Besøkt 2006-09-24.
  33. ^ Trueman, Doug. Top Ten Video Game Soundtracks. GameSpot. Besøkt 20. september 2007.
  34. ^ Huber, Brooks. Retro Review: Zelda Ocarina of Time. 1UP.com. Besøkt 1. mars 2007.
  35. ^ a b Legend of Zelda: Ocarina of Time (n64: 1998): Reviews. Metacritic (25. november 1998). Besøkt 1. mars 2007.
  36. ^ Gerstmann, Jeff (23. november 1998). The Legend of Zelda: Ocarina of Time review. GameSpot. Besøkt 29. januar 2006.
  37. ^ Schneider, Peer (25. november 1998). Legend of Zelda: Ocarina of Time review. IGN. Besøkt 29. januar 2006.
  38. ^ «Now Playing», Nintendo Power 114: s. 122, November 1998 
  39. ^ Zelda Breaks All Records. IGN (7. januar 1999). Besøkt 20. september 2007.
  40. ^ Xenogears vs. Tetris. RPGamer (31. mars 2004). Besøkt 26. november 2006.
  41. ^ IGN's Top 100 Games. IGN (2005). Besøkt 29. oktober 2006.
  42. ^ «NP Top 200», Nintendo Power 200: ss. 58–66, Februar 2006 
  43. ^ The 10 Best Games Ever. GameFAQs (2005). Besøkt 20. september 2007.
  44. ^ Search Results. Metacritic. Besøkt 3. juni 2006.
  45. ^ Rankings. Game Rankings. Besøkt 3. juni 2006.
  46. ^ The Greatest Games of All Time - The Legend of Zelda: Ocarina of Time. GameSpot (20. juni 2003).
  47. ^ Top 10 Best and Worst part 2. GameTrailers (26. februar 2007). Besøkt 23. oktober 2007.
  48. ^ 2nd Annual Japan Media Arts Festival. Japan Media Arts Plaza. Besøkt 20. september 2007.
  49. ^ 2nd Annual Interactive Achievement Awards. Academy of Interactive Arts & Sciences. Besøkt 6. januar 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: