The Flying Burrito Brothers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Flying Burrito Brothers, 1971

The Flying Burrito Brothers var en amerikansk countryrockgruppe som ble startet 1969 i California av de to tidligere The Byrds-medlemmene Gram Parsons og Chris Hillman.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gruppen spilte en elektrifisert form av country og var svært stilskapende, både musikalisk og visuelt. Med sine to første album The Gilded Palace of Sin (1969) og Burrito Deluxe (1970) satte de standarden for hva som senere skulle bli benevnt countryrock.

Det nyskapende i The Burritos' musikk var måten de kombinerte countrymusikkens følsomme intensitet med rockens kraft og virkemidler. Foruten Gram Parsons' sang var bandets sound preget av "Sneaky" Pete Kleinows steel gitar og Chris Hillmans koring. De øvrige bandmedlemmene på de to første albumene var Chris Ethridge (på The Gilded Palace of Sin) og Bernie Leadon og Michael Clarke (på Burrito Deluxe).

Gram Parsons og Chris Hillman skrev det meste av musikken. Blant de mest kjente sangene er «Christine's Tune», «Sin City», «Juanita», «Hot Burrito #1», «Lazy Days» og «Cody, Cody». Foruten egne komposisjoner spilte de en del coverversjoner som blant andre The Rolling Stones' «Wild Horses» (som Parsons fikk tillatelse av Keith Richards å spille inn et år før Stones selv ga den ut på albumet Sticky Fingers) og James Carrs «At the Dark End of the Street».

Gruppen fikk aldri noe stort kommersielt gjennombrudd, men ble lagt merke til av samtidige artister som Bob Dylan og The Rolling Stones. Foruten musikken ble The Flying Burrito Brothers kjent for sine fantastiske scenekostymer sydd av Nudie Cohn, som tidligere hadde levert kostymer til stjerner som Elvis Presley og Merle Haggard. Parsons' kostyme var det mest iøynefallende med sine broderier av marijuanablad og andre narkotiske planter.

Parsons forlot gruppen etter at de ga ut Burrito Deluxe, og dette førte til at gruppens kreativitet ble skadelidende. Også Chris Hillman sluttet i gruppen noen år etter Parsons. The Flying Burrito Brothers har likevel fortsatt frem til idag å gi ut nye album selv om besetningen har endret seg og den musikalske kvaliteten ikke har kommet opp mot de to første albumene.

The Flying Burrito Brothers har vært en stor inspirasjonskilde for mange alternative country-artister, som Ryan Adams, Uncle Tupelo, Wilco, Steve Earle og Beachwood Sparks.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • The Gilded Palace of Sin 1969
  • Burrito Deluxe 1970
  • The Flying Burrito Brothers 1971
  • The Last of the Red Hot Burritos 1972
  • Bluegrass Special 1974
  • Flying Again 1975
  • Hot Burrito 1975
  • Live in Amsterdam 1975
  • Pop Chronik 1975
  • Airborne 1976
  • Live from Tokyo 1978
  • Hearts on the Line 1981
  • Sunset Sundown 1982
  • Cabin Fever 1985
  • Live from Amsterdam 1985
  • Live from Europe 1986
  • Southern Tracks 1990
  • Back to Sweethearts of the Rodeo 1990
  • From Another Time 1991
  • Close Encounters to the West Coast 1991
  • Eye of a Hurricane 1994
  • Tribute to Gram Parsons 1995
  • Live at the Cannary 1996
  • California Jukebox 1997
  • Live in Europe 1997
  • Bicentennial Burritos 1999
  • Sons of the Golden West 1999
  • Red Album: Live Studio Party in Hollywood 2002