Thanaturisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Murambi Technical School der mange av drapene under folkemordet i Rwanda fant sted er senere blitt folkemordsmuseum.

Thanaturisme (et nyord ved sammentrekning fra gresk thanatos = personifikasjonen av døden + turisme), kanskje mer tilgjengelig kalt mørk turisme eller i en variant som sorgturisme, er blitt forstått som en turisme der reisemål er historiske steder tilknyttet særlig død og tragiske og/eller blodige hendelser.[1] Som begrep er ordet muligens ikke helt ferdig definert og avgrenset. Det er blitt anført at man også må legge vekt på det mørke som årsaken til at en turist oppsøker et sted (som Tower of London eller Stiklestad) - det at det dreier seg om et åsted der lidelse og død har funnet styede, er ikke i seg selv nok til å hevde at den besøkende er en mørk turist, thanaturist, sorgturist.[2]

Thanaturisme[3] retter seg mer spesifikt til voldelig død; det er kanskje å forstå mer snevert enn mørk turisme og sorgturisme. Det som kan skille fenomenene litt fra hverandre er om stedets trekkplaster for den akuelle besøkende er primært dets historiske verdi, eller assosiasjonen til lidelse og død.[2][4]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Selv om det i lange tider har vært et utbredt fenomen at turister oppsøker eldre eller mer nylige åsteder med tilknytning til død, som til gladiatorenes arenaer i Roma, til rettersteder, til katakombene, er det først på sent 1900-tall at dette ble et fenomen som fanget den akademiskle forsknings interesse.

Reiseforfattere var de første som trakk oppmerksomheten mot fenomenet, som P.J. O'Rourke som reiste til Warszawa, Managua, og Belfast i 1988 og skrev om holidays in hell,[5] og Chris Rojek som skrev om black-spot tourism i 1993 [6] eller milking the macabre.[7]

Akademisk oppmerksomhet ble først rettet mot emnet i Glasgow i Skottland: Uttrykket dark tourism ble utmyntet i 1996 av Lennon to Foley, tilknyttet Department of Hospitality, Tourism & Leisure Management at Glasgow Caledonian University;[1] og uttrykket thanatourism ble først tatt i bruk av A.V. Seaton i 1996, dom da var professor i Tourism Marketing ved University of Strathclyde.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Foley, Malcolm; J. John Lennon (1996). «JFK and dark tourism: A fascination with assassination». International Journal of Heritage Studies. Taylor & Francis. 2 (4): 198–211. doi:10.1080/13527259608722175. Besøkt 28. februar 2014. 
  2. ^ a b Rami Khalil Isaac and Erdinç Çakmak (2013). «Understanding visitor's motivation at sites of death and disaster: the case of former transit camp Westerbork, the Netherlands». Current Issues in Tourism. Taylor and Francis: 1–16. doi:10.1080/13683500.2013.776021. Besøkt 1. mars 2014. 
  3. ^ Gerard Corsane (2005). Heritage, Museums and Galleries: An Introductory Reader. Routledge. s. 266. ISBN 0415289467. 
  4. ^ Courtney C. Reed. «Shedding Light on Dark Tourism». gonomad.com. Besøkt 1. mars 2014. 
  5. ^ O'Rourke, P. J. (1989). Holidays in Hell. London: Picador,. ISBN 0330306839. 
  6. ^ Rojek, Chris (1993). Ways of Escape: Modern Transformations in Leisure and Travel. London: Palgrave Macmillan. ISBN 033347578X. Besøkt 1. mars 2014. «(P 142)The leisure forms constructed around black spots certainly give signs of repetition-compulsion and seeking the duplication of experience. (p170) The gravity and solemnity of Black Spots have been reduced by moves to make them more colorful and more spectacular than other sights on the tourist trail. For example, in 1987 the government of Thailand unveiled plans to restore the famous Death Railway …» 
  7. ^ Dann, G (1994). «Tourism the nostalgia industry of the future». I W. Theobald. Global Tourism: The Next Decade. Oxford: Butterworth Heinemann. s. 55–67. 
  8. ^ Seaton, AV (1996). «Guided by the dark: from thanatopsis to thanatourism». Int Journal of Heritage studies. 2: 234–244. doi:10.1080/13527259608722178. Besøkt 1. mars 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thanaturisme&oldid=24371369»