Terrengsykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En hardtail, altså en terrengsykkel med stiv ramme og dempergaffel.
En fulldempet karbonsykkel av Yeti Cycles.

En terrengsykkel eller mountainbike er en type sykkel som er utviklet spesielt for sykling i forskjellige grader av ulendt terreng, også kjent som terrengsykling. Typiske trekk er mange utvekslinger – oftest 21, 24 eller 27 – grove dekk, demping og skivebrems.

Man kan dele inn syklene i tre hovedgrupper:

  • Helstiv – udempet sykkel.
  • Hardtail (engelsk) – sykkel med demping på framgaffel.
  • Fulldempet – sykkel med dempegaffel og demping på bakhjul.

Terrengsykkelen ble populær på 1990-tallet, både som treningsredskap og som transportmiddel.

Historie[rediger | rediger kilde]

At utviklingen av terrengsykkelen begynte på USAs vestkyst står relativt klart. Den vanligste og kanskje mest troverdige historien handler om en gjeng syklister som begynte å konkurrere mot hverandre nedover Mount Tamalpais (Mt Tam) i Marin County nord for San Francisco i California. Den lille grusveien hadde en strekning på tre kilometer med en fallhøyde på 400 meter. Dette blir nå kalt «mountainbikens fødested».

Man syklet på gamle avdankede Schwinn Excelsior. Rammen var relativt stabil, ballongdekk tok opp noe av støtene, og det var forholdsvis lett å henge på de komponenter man trodde man trengte. Girsystemet tok man fra landevegracere, mens resten tok man stort sett fra BMX-sykler. Modifiserte Schwinn Excelsiors er blitt symbolet for de tidlige offroadsyklene.

Gubbesykkelen fra Schwinn ble bygget om med hovedhensikt å ta seg ned fjellet raskest mulig, såkalt utforsykling. Dessuten var man ute etter å få lav utveksling og mange gir for også å kunne komme seg oppover fjellsiden. Rammene ble forsterket, og man satte på kraftigere bremser, til å begynne med trommelbremser både foran og bak.

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mountain biking – bilder, video eller lyd