Tell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsyn over Tell Barri (nordøstlige Syria) sett fra vest.
Festningen i Aleppo (nordlige Syria), bygd på toppen av en tell, bosatt siden minst 2000-tallet f.Kr.

Tell, tidvis skrevet tel (fra hebraisk: תֵּל)[1] er en type arkeologisk haug eller høyde, skapt av menneskelig bosetning ved at ulike arkeologiske lag over flere århundrer fører til stadig høyere bakkenivå inntil stedet for bosetning står opp som en høyde eller stor haug i landskapet. En typisk tell ser ut som en lav, nedtrykt kjegle med en flat topp og skråninger på sidene. [1]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Utgravningsområdet ved Tell Barri (nordøstlige Syria). For skala, merk personen som står i midten.

En tell er en høyde skapt av mange generasjoner av mennesker som har levd og bygd og ombygd på det samme stedet. Over tid har bakkenivået langsomt steget inntil det utgjør en tell, en høyde over bakkenivået.[2] Den største bidragsyteren i seg selv til massen i en tell er murstein av leire ettersom den forvitres og går rask i oppløsning.

Utgravninger av en tell avslører begravde strukturer slik som bygninger av administrativ eller militær art, religiøse helligdommer og boliger for vanlige mennesker som bodde og arbeidet på stedet. Disse finnes på ulik dybde, avhengig av deres datering. De kan ofte overlappe hverandre, enten horisontalt eller vertikalt, eller begge deler. Arkeologer som utgraver og utforsker en tell forsøker å tolke arkitektur, hensikt og datering for bosetningslaget. Ettersom utgravning av en tell er en destruktiv prosess, har fysikere og geofysikere utviklet ikkedesktruktive metoder for å kartlegge slike arkeologiske steder.[3]

Eksempler på kjente tell[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Albright, William Foxwell (1960): Archaeology of Palestine, Art of Excavating a Palestinian Mound, 1960, s. 16
  2. ^ «Amateur Archaeologists Get the Dirt on the Past», New York Times
  3. ^ «Data analysis of tell sites»