Teknologideterminisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Teknologisk determinisme defineres som en tankeretning som går ut fra at teknologien er den primære forandringskraften i samfunnet, og som kan skape varige endringer av sosial praksis. Sosial fremgang blir drevet frem av nye teknologiske oppfinnelser. Det har vært vanskelig å skape en enhetlig definisjon, men ifølge Thomas Krogh (1996) har de fleste forskere brukt Andrew Feenberg sin definisjon av teknologideterminisme. Den består av følgende to teser:

  • Tese 1: Teknologiens egen utvikling er fastlagt på forhånd og kan ikke påvirkes av andre faktorer.
  • Tese 2: Teknologien er definert som en ytre faktor i forhold til andre samfunnsmessige forhold. Denne ytre faktoren utøver en avgjørende og bestemmende påvirkning på samfunnet.

De fleste varianter av teknologideterminisme bygger på disse to grunnideene. Tese 1 antar at teknologiutviklingen følger en egen retning uavhengig av kulturell og politisk innflytelse. Tese 2 antar at teknologien har iboende effekter på samfunnet som ikke er sosialt betinget. Teknologien i seg selv vil kunne være årsak til større sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske endringer.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var det den amerikanske sosiologen og økonomen Thorstein Veblen (1857–1929) som lanserte teknologideterminisme som begrep. Det har også vært diskutert om Karl Marx egentlig var en teknologideterminist. Bakgrunnen for dette er at han for eksempel har skrevet at vindmøllen skapte føydalsamfunnet og dampmaskinen skapte industrikapitalisten (Chandler 2002). Krogh mener det er fullt mulig kun å tro på en av tesene i definisjonen ovenfor. De fleste vil for eksempel være enige om at Marx innfrir kravet i tese 2 fordi han hevdet at den teknologiske utvikling har en avgjørende betydning på den samfunnsmessige utvikling. Teknologien var imidlertid i sin tur bestemt av det økonomiske system. Det er derfor ikke rimelig å anta at Marx bygger sin tenkning på tese 1 som hevder at teknologiens utvikling er gitt på forhånd (Krogh 1996: 217-219).

Det finnes noen teoretikere som bare innfrir tese 1 ved å hevde at vitenskapen og teknikken utvikler seg på egen hånd, men uten at den har en avgjørende betydning på våre sosiale og politiske institusjoner. Eksempler på dette er tenkningen til Max Scheler og Karl Jaspers. Andrew Feenberg mener imidlertid at en teori i noen grad må operere med både tese 1 og 2 for å være teknologideterministisk. Et sentralt kjennetegn er gjerne at teorien hevder at mennesket har få valgmuligheter i møte med teknologien (ibid.).

Teknologiske determinister argumenterer for at teknologiske nyvinninger kan føre til store historiske endringer som ikke var forutsett ved den enkelte teknologiens opprinnelse. Et ofte brukt eksempel av dette er at ARPANET, internetts forløper, originalt ble designet av det amerikanske militæret for å bedre kontroll og kommunikasjon innad i militæret (Levold og Spilker 2007). Fenomener som man skulle være tilbøyelig til å plassere på et avledet forklaringsnivå egentlig utgjør den fundamentale forklaringsfaktoren (Krogh 1996: 222). Man kan finne mange eksempler på denne tenkningen opp gjennom historien. For eksempel var det de som mente at bilen førte til etableringen av byforsteder og utløste oljekrisen på 1970-tallet, mens et annet eksempel kan være påstanden om at trykkpressen førte til revolusjon i 1440. Et annet eksempel på teknologideterministisk tenkning er at data- og videospill fører til voldelige handlinger og aggresivitet.

Selv om teknologisk determinisme har blitt diskreditert innenfor vitenskapen, mener Smith (2003: 13ff) tenkningen fortsatt er utbredt innenfor nyhetsmediene og populærkulturen. I massemediene blir vi stadig fortalt at vi må følge med i tiden og ta i bruk nye teknologiske oppfinnelser. Smith viser for eksempel til hvordan den teknologideterminismen som idé fikk en enorm vekst innenfor profesjonell reklame allerede tidlig på 1900-tallet i USA. På grunn av et ønske om å utvide markedsområdet fremmet reklameindustrien instrumentelle verdier og et ethos knyttet til masseforbruk. Reklamebyråene solgte ikke bare produkter forbundet med den industrielle kapitalisme, men klarte å få folk til å tro at teknologien, generelt sett, bidro til å forme samfunnet. Ettersom mer og mer reklame nådde offentligheten gjennom avistrykk, radio og etterhvert TV, ble teknologien idealisert som redningen for økonomien og det legandariske løftet om «det amerikanske livet». Reklamen for nye teknologiprodukter viste ikke bare til at brukeren ville spare tid, men teknologien ville gjøre oss lykkeligere og gi oss bedre helse. Teknologien ble fremstilt som en vesentlig årsak til menneskelig velvære. Denne formen for teknologideterminisme fikk en dyp forankring i den amerikanske populærkulturen.

Thomas-teoremet er relevant for Teknologisk determinisme, fordi det illusterer hvordan vår allmene, subjektive tolkning av en teknologi kan påvirke hvordan vi handler i forhold til teknologien.

Teknologisk optimisme versus teknologisk pessimisme[rediger | rediger kilde]

Innen teknologisk determinisme er det både et optimistisk og et pessimistisk syn. Teknologioptimistene mener at teknologien kan bidra til en positiv utvikling i samfunnet ved å være et hjelpemiddel som kan løse alle utfordringer. Optimistene mener blant annet at ny teknologi er løsningen i forhold til klimautfordringene, utvikling av nye medisiner, i tillegg til at teknologi er elementært i dagens kommunikasjonssamfunn og det nye utdannings- og arbeidslivet. Med tanke på internett mener optimistene at teknologien vil redusere de sosiale ulikhetene, øke fellesskapet og stimulere til politisk deltakelse. Teknologipessimistene derimot, mener internett vil skape større ulikheter og mer isolasjon, og at det vil svekke representativiteten i samfunnet ved at kommersielle interesser får dominere. Pessimistene mener teknologien ødelegger mer enn den gjør nytte for seg, og at den er årsak til all elendighet i samfunnet. Dette synet ble sentralt i forbindelse med verdenskrigene, da de hevdet at utviklingen av nye våpen medførte større ødeleggelser med konsekvenser på verdensbasis. Når det gjelder klimautfordringene, hevder pessimistene at dette er forårsaket av teknologi, for eksempel biler og fly. Teknologipessimistene mener heller ikke at teknologi kan være en løsning, i motsetning til optimistene som tror nyere teknologi kan ordne opp i klimaproblemene.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Det som er problematisk med den teknologiske determinismen er at den ikke ser samspillet mellom teknologi og samfunn, der teknologien ikke sees på som en brikke i et større bildet. Mennesket har en tendens til å gjøre teknologien skyldig, der vi selv fraskiver oss det samfunnsmessige ansvaret som teknologien kan medføre. Et fiktivt eksempel på dette er Mary Shellys bok om ”frankenstein”, hvor doktor Frankenstein skaper et monster, mister kontrollen og fraskriver seg ansvaret rundt figuren, i motsetning til alternativt å integrere ”monsteret” til samfunnsmedlem.

En annen kritikk til den teknologiske determinismen er om en ser på mennesket som aktivt eller passivt, noe som innebærer tolkningsmulighetene til de som bruker teknologien. Den passive brukeren har en forståelse av teknologi som gitt, der teknologi oppfattes som en kraft som ligger utenfor samfunnet, og sammenlignes gjerne med en naturlov. Den aktive brukeren har en forståelse av teknologi som innebærer gitte, innebygde og faste konsekvenser, der teknologi har forutbestemte virkninger på samfunn og sosialt liv. Disse dimensjonene kan henge sammen, men gjør det ikke nødvendigvis alltid ( Berg 98: 334).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • NB! Teksten ovenfor er fritt av forfatteren fra arbeidsrapporten: Baltzersen, Rolf K. (2008) Hva er egentlig teknologideterminisme? Et forsøk på å tydeliggjøre begrepet gjennom å skille mellom nomologisk og normativ teknologideterminisme (HiØ. Arbeidsrapport. 2008:6). Rapport
  • Chandler, Daniel (1995). Technological or Media Determinism. http://www.aber.ac.uk/media/Documents/tecdet/tecdet.html (Lesedato 221008).
  • Krogh, T. (1996). Fra teknodeterminisme til materialitet. I Lie, E. , Myklebust S. & Nielsen T.H. (Red.), I teknologienes tegn. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Smith, M. R. (1994). Technological Determinism in American Culture. Smith, M. R. & Marx, L. (Red.) Does Technology drive History? Cambridge, Mas.: The MIT Press.
  • Levold, Nora, og Hendrik Spilker (2007). Kommunikasjonssamfunnet. I Levold, Nora, og Hendrik Spilker (Red.), I Kommunikasjonssamfunnet. Moral, praksis og digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget