Thomas-teoremet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Thomas-teoremet er en sosiologisk teori som første gang ble formulert av W. I. Thomas (1863–1947) og D. S. Thomas (1899–1977) i 1928:

Hvis mennesker definerer situasjoner som virkelige, så blir de virkelige i sine konsekvenser.[1]

Med andre ord vil tolkningen av en situasjon påvirke handling. Tolkningen er ikke objektiv. Handlinger er påvirket av subjektive synspunkt på situasjoner. Om disse synspunktene er objektivt korrekte, er ikke viktig når det gjelder å styre individers handlinger.

Klassiske eksempler[rediger | rediger kilde]

Hvis mange mennesker blir overbevist av et falskt rykte om at banken deres har gått konkurs, og alle drar til banken for å ta ut pengene sine, vil banken bli konkurs i virkeligheten, selv om krisen kun startet som et rykte.

Oljekrisen på 70-tallet resulterte i en toalettpapirkrise. Ryktet om at det var forventet at toalettpapir skulle forsvinne fra butikkhyllene som resultat av nedgang av oljeimport førte til at folk hamstret toalettpapir. Denne hamstringen forårsaket en mangel på toalettpapir i butikkene, som lot til å bekrefte ryktene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. [1] The child in America: Behavior problems and programs. W. I. Thomas and D.S. Thomas. New York: Knopf, 1928: 571-572