Tanglopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tanglopper
Hyperia macrocephala
Hyperia macrocephala
Vitenskapelig(e)
navn
:
Amphipoda
Latreille, 1816
Norsk(e) navn: tanglopper,
amfipoder,
marfluer
Hører til: Peracarida,
Eumalacostraca,
storkreps,
krepsdyr,
leddyr
Antall arter: over 8000
Habitat: hav, ferskvann, terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Tanglopper eller amfipoder (Amphipoda), på mange dialekter kalt marfluer, er en tallrik gruppe på nivå orden, av storkreps. De fleste lever i saltvann (marine), men de er også vanlige i ferskvann eller i terrestriske miljøer (på landjorden). Noen få arter lever i symbiose med maneter. Den mest tallrike underordenen er Gammaridea, mens de drøyt 230 artene i underorden Hyperiidea (hyperide amfipoder) normalt har en kroppsbygning som avviker, eksempelvis manetloppe som lever i norske farvann. Underordenen Caprellidea omfatter blant annet hvallus og spøkelseskreps.

Det finnes totalt inntil 9 000 arter av tanglopper, hvorav minst 500 arter lever i farvannene rundt Norge (5 arter i ferskvann). Pelekreps eller pelelus kan gjøre skade på treverk i havet. En fremmed art - Gammarus tigrinus - er i ferd med å trenge inn i nordlige farvann i Østersjøen og Nordsjøen hvor den kan fortrenge andre arter.

Tangloppene er små krepsdyr, typisk kroppsstørrelse er fra 2 til 60 mm. Det finnes dypvannskjemper som kan bli opptil 30 cm. Tangloppene er flattrykte fra siden og mangler ryggskjold, slik som lopper (derav navnet). Kroppen er delt i tre omlag like store deler - hodet, hovedkroppen og halepartiet, som ofte er leddet.

De kan også gjøre små hopp gjennom å slå med halen, derav navnet. De skilles fra tanglus som er flattrykte, det vil si flate ovenfra og ned, og de svømmer derfor ofte sidelengs. Det vitenskaplige navnet «Amfipoda» (av gresk amfi – flere (forskjellige) og pedes – bein) viser til at beina er inndelt i svømmebein og gangbein slik som hos reker, og noen arter har også frambein med gripeanordninger eller «klør». Bakroppen kan ha gangbein og ofte hoppebein. Gjellene sitter på innsiden av grunnledet til brystføttene. Hannene er ofte noe større enn hunnene, som på sin side har en rugepose for egg under buken.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av artene lever i havet og spiser mest dødt organisk materiale på ulike dyp. Flere arter i slekten Gammarus lever blant tang i fjæra og på strender, og noen arter lever blant strandet tang på strandvoller. Tanglopper er viktig føde for fisk, ikke minst marflo som gir grunnlag for flere ferskvannsfisk.

De marine amfipodene kan deles i to grupper, de pelagiske (frittsvømmende) og de bentiske (lever på bunnen). De pelagiske amfipodene er viktige som næring for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr, og er en viktig komponent i dyreplanktonet. Den mest vanlige gruppa i planktonet er hyperiinene.

Omtrent 20 % av amfipodene lever i ferskvann, eller andre vannforekomster utenom havet. De er mest tallrike i kjølige og tempererte strøk. Spesielt mange lever underjordisk, eller i gamle tempererte innsjøer; i tropene er de derimot sjeldne. De underjordiske artene er spesielt tallrike i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Amerika og Australia. Høye konsentrasjoner av endemiske arter oppe i dagen finnes i Sør-Europa, Bajkalsjøen, Svartehavet, Det kaspiske hav, Sør-Australia (med Tasmania) og det sørøstre USA.[1]

Alle terrestriske amfipoder tilhører familien Talitridae, og de finnes kun i beskyttede, fuktige habitater. De lever i strølag og jord, og i FiordlandNew Zealand finnes de også i mose oppe i trekronene. Terrestriske amfipoder finnes på de sørlige landmassene, noe som tyder på at de kommer fra det gamle superkontinentet Gondwana. De er utbredt i New Zealand og Australia, de subantarktiske øyene, øyene i Stillehavet, Japan, Sørøst-Asia, Afrika, India og Mellom-Amerika. Med ufrivillig menneskelig hjelp har arter fra Australia og New Zealand, som Arcitalitrus sylvaticus, spredt seg til Nord-Amerika, De britiske øyer og deler av Europa.[2]

Hvis en sammenligner med andre krepsdyrgrupper som hoppekreps og isopoder, er det er forholdsvis få parasittiske amfipoder. De mest kjente parasittene er hvallus (familien Cyamidae), som lever som ektoparasitter på hvaler.[3]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner seks ulike klasser, der storkreps (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[4], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life[5], men stort sett WoRMS-databasen.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R. Väinölä m.fl. (2008). «Global diversity of amphipods (Amphipoda; Crustacea) in freshwater». I E. V. Balian m.fl. Freshwater Animal Diversity Assessment, 198. Springer Netherlands. s. 241–255. ISBN 978-1-4020-8259-7. 
  2. ^ «Amphipoda». Guide to New Zealand Soil Invertebrates. Besøkt 6. juni 2013. 
  3. ^ Interactive Parasitology – Parasitic Amphipoda Besøkt 22. februar 2014.
  4. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea, Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  5. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
  6. ^ Amphipoda - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Amphipoda – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Amphipoda – detaljert artsinformasjon