Taft-Katsuraavtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Taft-Katsuraavtalen (japansk: 桂・タフト協定 eller Katsura-Tafuto Kyōtei) var et hemmelig diplomatisk meorandum mellom USAs krigsminister William Howard Taft og Japans statsminister Katsura Taro inngått den 29. juli 1905

I avtalen anerkjenner USA at Korea er en del av Japans interessesfære, mens Japan i bytte erkjenner at Filippinene er en del av USAs interessesfære. Avtalen ble først kjent i 1924 og var ikke en normal bilateral avtale, men bare et møtememorandum, ment for å lette de japansk-amerikanske forholdene.

Detaljer[rediger | rediger kilde]

Taft-Katsuraavtalen består av møtenotater med deler av en lang og konfidensiell samtale mellom Katsura og Taft i Tokyo om morgenen 27. juli 1905. Memorandumet der detaljene ble skrevet ned er datert to dager senere.

Møtet tok for seg tre spesielle forhold:

  • Fred. Katsura presenterte sitt syn på fred i Øst-Asia, som ifølge ham var grunnprinsippet i Japans utenrikspolitikk, og ble best oppnådd med fred og gode forhold mellom Japan, USA og Storbritannia.
  • Filippinene. Taft mente det var i Japans interesse at Filippinene ble styrt av en sterk og vennligsinnet nasjon som USA. Katsura bekreftet dette, og sa at Japan ikke hadde planer knyttet til Filippinene.
  • Korea. Katsura gjorde det klart at Korea var av største viktighet for Japan, og at Korea var en direkte årsak til den nylig avsluttede russisk-japanske krig. Katsura mente at en løsning på Korea-spørsmålet ville være en logisk følge av krigen. Han mente at dersom Korea ble overlatt til seg selv, ville landet kunne inngå avtaler og traktater med andre nasjoner, og dermed skape nye problemer. Derfor ville Japan gjennomføre tiltak for å unngå at Korea bidro til at Japan måtte involvere seg i en ny krig med en fremmed makt.

Taft mente at etableringen av et japansk protektorat i Korea ville bidra til stabilitet i Øst-Asia. Han mente også at president Theodore Roosevelt ville si seg enig i hans eget syn.

Dette var også rettet direkte mot Kina, som inntil den kinesisk-japanske krigen i 1894-95, hadde Korea som en del av sin interessesfære. Etter at Russland var slått i den japansk-russiske krig, og USA gjennom Taft-Katsuraavtalen gjorde sitt syn kjent, lå det til rette for at Japan kunne ta full kontroll over Korea uten at noen stormakter ville intervenere.

Det gjorde Japan også, og Korea ble ikke frigitt før Japans kapitulasjon etter andre verdenskrig, nærmere bestemt 15. august 1945.

Koreansk reaksjon[rediger | rediger kilde]

Koreanske historikere mener Taft-Katsuraavtalen brøt med «Den koreansk-amerikanske traktat for vennskap og handel» som ble signert i Incheon den 22. mai 1882. Joseon-regjeringen mente traktaten var en forsvarspakt, noe amerikanerne ikke gjorde.

Ettersom avtalen åpnet veien for Japans kolonisering av Korea, noe som senere ble stadfestet i Portsmouth-traktaten, kan avtalen sees på som den direkte årsak til at Japan koloniserte Korea.

I dag anses Taft-Katsuraavtalen som en historisk fotnote, men blant koreanske aktivister lever den i beste velgående i mediebildet som et eksempel på at USA ikke er til å stole på når det er snakk om koreansk suverenitet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 2nd secret agreement goes on kyunghyang.com (koreansk)

Se også[rediger | rediger kilde]