Eulsatraktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eulsatraktaten
Hangul 을사 조약
Hanja 乙巳條約
Revidert romanisering Eulsa joyak
McCune-Reischauer Ŭlsa choyak

Eulsatraktaten eller Den japansk-koreanske protektorattraktaten var en traktat inngått mellom Keiserriket Japan og Korea den 17. november 1905. Traktaten kom til som en direkte følge av den japanske seieren over Russland etter den russisk-japanske krig. Traktaten gjorde Korea til et japansk protektorat. Avtalens legalitet er fremdeles ikke avklart.

Russland gav Japan en rekke viktige innrømmelser etter tapet i den russisk-japanske krig, blant den viktigste var å gi Japan kontrollen over Korea. Sammen med den hemmelige Taft-Katsuraavtalen der USA aksepterte å ikke blande seg inn Japanske forhold i Korea lå alt til rette for at Japan kunne formalisere sin innflytelse over Koreahalvøya.

Historie[rediger | rediger kilde]

Delegater fra begge land møttes i Seoul for å bli enige om Koreas fremtidige utenrikspolitikk, men så lenge det koreanske keiserpalasset var under okkupasjon av den japanske hæren sammen med andre strategiske plasser, var det koreanske utgangspunktet for forhandlinger relativt dårlig. 18. november 1905 signerte den koreanske regjeringen avtalen som var blitt forberedt av den japanske statsminister Hirobumi Ito.

Ifølge avtalen overtok Japan det fulle ansvar for Koreas utenrikspolitikk og all handel fra koreanske havner ble satt under japansk kontroll. Traktaten ble ratifisert ved signaturen til fem koreanske ministre. Disse er senere gjort kjent av koreanske historikere som de fem Eulsa-svikerne:

Noen andre ledende politikere, blant annet Koreas keiser Gojong, signerte ikke traktaten. Likevel ble den iverksatt umiddelbart. Andre som ikke signerte var:

Keiser Gojongs offisielle avvisning av Eulsatraktaten.

I 1907 sendte keiser Gojong tre emissærer i all hemmelighet til den andre fredskonferansen i Haag for å protestere mot urettferdigheten som lå i Eulsatraktaten. Stormaktene avviste imidlertid å la Korea få delta i konferansen (Emissæraffæren i Haag).

Denne protesten, samt den manglende godkjennelsen fra keiser Gojong og tilstedeværelsen av japanske tropper i Korea under forhandlingene forut for traktaten har gjort at senere historikere og jurister har satt spørsmålstegn ved gyldigheten til traktaten. Traktaten ble imidlertid ikke utfordrete internasjonalt før Japans kapitulasjon etter andre verdenskrig.

Traktaten la fundamentet for den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907 og japansk-koreanske annekteringstraktaten i 1910.

Disse traktatene ble i fellesskap erklært som «allerede døde og maktesløse» i normaliseringstraktaten mellom Sør-Korea og Japan fra 1965.[1]

I en felles uttalelse den 23. juni 2005 fra sørkoreanske og nordkoreanske diplomater ble det i fellesskap gjentatt at de anså Eulsatraktaten som «død og maktesløs».

Sør-Korea beslagla i 2010 eiendommer og andre verdier fra etterkommere av 168 personer identifisert som japanske kollaboratører i perioden 1910-1945.[2]

Navn[rediger | rediger kilde]

Ifølge den tradisjonelle koreanske kalender, er eulsa ifølge Sekstisyklusen det 42. året da traktaten ble signert.

På japansk er avtalen kjent under flere navn, inkludert den andre japansk-koreanske konvensjon (第二次日韓協約 Dai-niji Nikkan Kyōyaku?), 乙巳保護条約 (Isshi Hogo Jōyaku?) og 韓国保護条約 (Kankoku Hogo Jōyaku?).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Treaty on Basic Relations between Japan and the Republic of Korea. "It is confirmed that all treaties or agreements concluded between the Empire of Japan and the Empire of Korea on or before August 22, 1910 are already null and void."
  2. ^ (7. juli 2010) «S.Korea's efforts to retrieve properties of pro-Japanese collaborators complete». Global Times.

Litteratur[rediger | rediger kilde]