Sverker Karlsson den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sverker Karlsson den yngre (født 1164, død 1210), kalt for den yngre for skille ham fra Sverker den eldre, var konge av Sverige i tidsrommet 11961208.

Reddet i Danmark[rediger | rediger kilde]

Sverker den yngre var sønn av kong Karl Sverkersson og dronning Kristina Stigsdatter Hvide. Etter at faren Karl Sverkersson ble drept i 1167 av Knut ErikssonVisingsö ble den tre år gamle Sverker fraktet til Danmark hvor han vokste opp hos sin mors slekt. Ved kong Knut Erikssons død i 1195 ble han som mindreårig tatt til konge uten strid takket være jarl Birger Brosa. Han førte en kirkevennlig politikk og i 1200 stadfestet han under innflytelse av erkebiskop Olof Lambatunga i Uppsala den åndelige frelsen, privilegiebrev for kirken og hans erkebiskop Balerius er det eldste kjente generelle kirkeprivilegiet i Sverige.

Avsatt med norsk hjelp[rediger | rediger kilde]

I 1202 døde Birger Brosa. Allerede i tidsrommet 12031204 ble det strid med kong Knuts fire sønner som hittil hadde vært ved hoffet, men som nå måtte flykte til Norge. Sverkers kongedømme hadde vært omstridt takket være Eriksætten tilstedeværelse i Sverige.

På høsten 1205 kom kong Knuts sønner tilbake, nå støttet av de norske, krigsvante birkebeinerne, men ble likevel slått i slaget ved Älgarås i Tiveden, hvor tre av brødrene stupte: Jon Knutsson, Knut Knutsson og Joar Knutsson. Den eneste av brødrene som overlevde slaget var Erik Knutsson, som ved hjelp av sine norske hærmenn berget seg trygt tilbake til Norge.

I Norge bygde han med norsk hjelp og støtte opp en ny hær og kom tilbake i januar 1208, nå bedre forberedt og uthvilt til slaget ved Lena kongsgård, til tross for at det var midtvinters. De norske birkebeinerne var derimot vant til å slåss i kaldt snødrev og slo kong Sverker den yngres danske leiesoldater, ledet av faren til kongens hustru, Ebbe Sunesson, bror til erkebiskop Andreas i Lund. Da de danske soldatene flyktet løp kong Sverker den yngre sammen med dem tilbake til Danmark. I triumf kunne Erik Knutsson la seg velge til konge.

I 1209 forsøkte pave Innocentius III å gripe inn på Sverker den yngres vegne, men forgjeves. Fra Danmark året etter, i 1210, kom Sverker tilbake til Sverige med stort sett danske tropper i den hensikt å gjenerobre sitt tapte rike. Erik Knutsson møtte ham i ved Gestilren, i nærheten av Lena (dagens Kungslena) i Vestergøtland den 17. juli, og triumferte igjen, samtidig som Sverker stupte. Samme år ble kong Erik kronet.

Slaget ved Gestilren markerte slutten for den lange maktkampen mellom de to kongsættene, Eriksætten og Sverkerætten. Etter nær et sekel (århundre) med konflikter, strid og mord ble de politiske forholdene i Sverige endelig stabilisert og en konsolidering av riktet tok fart.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Svenske Wikipedia har gitt Sverker den yngre en kort, men fyndig beskrivelse: «En overdrevent from pavetjener som var med på fire farlige stridigheter og hans ulykke var at han ikke forsto hvor langt det var til Rom.»

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Første ekteskap:

Barn:

Andre ekteskap:

Gift i ca. 1200 med Ingegerd Birgersdatter av Bjälboätten, datter til Birger Brosa.

Barn:


Forgjenger:
 Knut Eriksson 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Erik Knutsson