Benedicta Ebbesdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvides vapen
Benedicta ble gravlagt i Alvastra kloster.

Benedicta Ebbesdatter (også kalt Bengta) født mellom 1165 og 1170, død 1199 eller 1200, var dronning av Sverige fra 1196 til sin død.

Hun ble født i Knardrup på Nordsjælland som datter av Ebbe Sunesen Hvide. Hennes onkel var den senere så berømte erkebiskop i Lund, Anders Sunesen. Hun ble i 1185, i en alder av 15 gift med prins Sverker, kong Karl Sverkersson og hans enke Christine Stigsdatters eneste sønn. Denne ble først konge over Sverige i 1196, da Knut Eriksson døde. Da var Benedicta rundt de tredve, og skulle kun komme til å bære dronningetitlen i 4 år. Hun fødte sin mann mindst to barn.

Benedicta sympatiserte med kirkens økende makt både i Danmark og Sverige, og hun støttet aktivt erkebiskop Olof Lambatunga i Uppsala. Hun beskrives som religiøs og stolt av sin bakgrunn.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Cecilia Johansdatter 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Ingegerd Birgersdatter