Svenska Folkförbundet
Svenska Folkförbundet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Estland | ||
| Grunnlegger(e) | Hans Pöhl | ||
| Grunnlagt | 1917 | ||
| Nedlagt | 1935 | ||
Svenska Folkförbundet var et politisk parti i mellomkrigstidens Estland, som representerte estlandssvenskenes minoritetsinteresser.
«Svenska Folkförbundet i Östersjöprovinserna», senere «Svenska Folkförbundet i Estland», ble stiftet i Reval, nå Tallinn, i mars 1917. Hovedkravet var språklige rettigheter og politisk representasjon for estlandssvenskene i det uavhengige Estland. Partiet var nært forbundet med den estlandssvenske kulturforeningen Svenska Odlingens Vänner (SOV).[1][2]
Lederen for Svenska Folkförbundet, Hans Pöhl, var medlem av Estlands grunnlovsgivende forsamling, deretter minister for svensktalende minoriteten i den provisoriske regjeringen. Estlandssvenskene stod i begynnelsen samlet rundt Pöhl og partiet, men etter 1920 kom uenigheter til overflaten, blant annet om forholdet til den estiske staten og samarbeidet med kristendemokratene.[1]
Svenska Folkförbundet falt for sperregrensen ved flere valg til Republikken Estlands riksdag. I 1929 stilte Svenska Folkförbundet i samarbeid med baltisktyskernes minoritetsparti, «Deutsch-baltische Partei in Estland».[3] Hans Pöhl ble valgt til riksdagsmann, og da han døde i 1930, tok Mathias Westerblom hans plass.[4]
Partiet ble oppløst i 1935, da regjeringen forbød opposisjonspartier.
Partiet utgav tidsskriftet Kustbon, med undertittelen «Tidning för svenskarna i Estland». Tidsskriftet gjenoppstod etter den andre verdenskrig, da som organ for det estlandssvenske flyktningemiljøet i Sverige.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kuldkepp, Mart (2021). «The political choices and outlooks of the Estonian Swedish national minority, 1917–1920». National Identities. 23 (4): 409–431. doi:10.1080/14608944.2021.1873930.
- ^ a b Kuldkepp, Mart (2022). «The Estonian Swedish National Minority and the Estonian Cultural Autonomy Law of 1925». Nationalities Papers (engelsk). 50 (5): 923–941 (926). doi:10.1017/nps.2021.86.
- ^ Viljamaa, Piret (red.) (2019). «Elulood». I Riigikogu liikmed (estisk). Tallinn: Estlands nasjonalbibliotek. s. 205–206.
- ^ «IV Riigikogu liikmed» (estisk). Riigikogu. Besøkt 3. februar 2023.