Strukturell vold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Strukturell vold er et begrep og en teori som ble introdusert av Johan Galtung i artikkelen "Violence, Peace, and Peace Research" i 1969.[1] Den beskriver en form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles. Institusjonalisert elitisme, etnosentrisme, klassisme, rasisme, sexisme, nasjonalisme og heterosexisme har alle blitt beskrevet som eksempler på strukturell vold i tråd med Galtungs teori. Strukturell vold og direkte vold beskrives ofte som nært knyttet til hverandre, f.eks. familievold, rasistisk vold, hatforbrytelser, terrorisme, folkemord og krig.

I boken Violence: Reflections on a National Epidemic definerer James Gilligan strukturell vold som «the increased rates of death and disability suffered by those who occupy the bottom rungs of society, as contrasted with the relatively lower death rates experienced by those who are above them.»[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Galtung, Johan. «Violence, Peace, and Peace Research», i Journal of Peace Research, vol. 6, nr. 3 (1969), s. 167–191
  2. ^ James Gilligan: Violence: Reflections on a National Epidemic, New York, Vintage, 1997, ISBN 0679779124