Streblidae
| Streblidae | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Streblidae | |||
| Populærnavn | |||
| streblider | |||
| Hører til | |||
| høyere fluer, tovinger, vingede insekter, insekter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ikke i Norge omtrent 150 i verden | ||
| Habitat: | På land, knyttet til flaggermus. | ||
| Utbredelse: | Alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men bare i varme områder | ||
| Inndelt i | |||
Streblidae er en liten familie av parasittiske fluer knyttet til flaggermus. De er i slekt med flaggermusfluene men er ikke like ekstremt omdannet til parasitter som disse – man kan fortsatt se at Streblidae er fluer.
De tilhører de såkalte pupipare fluene, det vil si at hele larveutviklingen skjer inne i hunnens bakkropp og larvene er klare til å forvandle seg til pupper når de fødes.
Streblidae lever i varme områder og finnes bare lengst sør i Europa.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små til middelsstore (0,75 – 5 mm), gule eller gulbrune fluer.
Kroppsformen varierer mye. De har vinger når de klekkes, men feller ofte disse etter at de har funnet en flaggermus å sitte på.
Brystet (thorax) er stort, ofte ganske høyt hvelvet. Noen arter har lange børster på brystet, andre bare fine hår. Vingene er korte og brede, hårete langs ytterkanten med et fint årenett. Ofte felles vingene når fluene har funnet fram til en vert. Beina er korte og kraftige, med store klør.
Bakkroppen er stor, særlig hos gravide hunner, fordi larven som utvikles i bakkroppen blir nesten like stor som hunnen (moren).
Hodet er lite og redusert, og øyne mangler ofte. Antennene er to-leddet, korte og kraftige. Munndelene er utviklet til en kort, men kraftig sugesnabel.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Streblidae er knyttet til flaggermus der de lever som blodsugere. De voksne fluene bruker sine kraftige klør til å klynge seg fast til flaggermusens pels.
Hunnene i underfamilien Ascodipterinae feller vingene, borrer seg inn under huden på flaggermusen, forandrer utseende og lever som indre parasitter der.
Hele larveutviklingen skjer inne i hunnens bakkropp og larvene klekkes ferdige til å forvandle seg til pupper.
De fleste artene er knyttet til små flaggermus som lever i kolonier i huler. Streblidae lever for det meste i tropene og det er bare kjent to arter som er knyttet til flaggermus som går i vinterdvale.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
- Ordenen tovinger, Diptera
- Fluer, Brachycera
- Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
- Gruppen Schizophora
- Gruppen Calyptratae
- Overfamilien Hippoboscoidea (=Pupiparae)
- Familien Streblidae
- Underfamilien Nycteriboscinae – den gamle verden (Europa, Asia, Afrika)
- Underfamilien Ascodipterinae – den gamle verden (Europa, Asia, Afrika)
- Underfamilien Streblinae – Amerika
- Underfamilien Nycterophilinae – Amerika
- Underfamilien Trichobiinae – Amerika
- Familien Streblidae
- Overfamilien Hippoboscoidea (=Pupiparae)
- Gruppen Calyptratae
- Gruppen Schizophora
- Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
- Fluer, Brachycera
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hurka, K. 1998. Family Streblidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 839-848. Science Herald, Budapest.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Streblidae i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Streblidae hos Fauna Europaea
- (en) Streblidae hos Fossilworks
- (en) Streblidae hos ITIS
- (en) Streblidae hos NCBI
- (en) Kategori:Streblidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
