Flaggermusfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flaggermusfluer
Flaggermusfluer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nycteribiidae
Norsk(e) navn: flaggermusfluer
Hører til: høyere fluer,
tovinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 2 arter i Norge
omtrent 300 i verden
Habitat: På land, parasitter på flaggermus.
Utbredelse: Alle verdensdeler bortsett fra polområdene
Delgrupper:

Flaggermusfluer er en liten familie av fluer som snylter på flaggermus. De tilhører fluene i ordenen tovinger, men flaggermusfluene har ingen vinger. De ligner i det hele tatt lite på fluer på grunn av sine ekstreme tilpassinger til å leve på flaggermus.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (1,5 – 5 mm), flate insekter som har liten likhet med andre insekter.

Hodet er veldig lite. Øyne mangler helt, eller de har fasettøyne med bare en- til fire fasetter. Det meste av hodet er dekket av en hjelmlignende hodekapsel. Antennene er også svært redusert med bare ett godt synlig ledd, det andre. Det første leddet er vokst sammen med hodet og det tredje leddet er trukket inn i det andre leddet, slik at bare antennebørsten (arista) stikker ut. Palpene (munnfølerne) er lange og stikker ut, de bærer noen lange børster.

Brystet (thorax) er lite og flatt, synes mest som en fordypning mellom beina. Vinger og svingkøller (halterer) mangler helt. Beina er svært kraftige, både lår (femorae) og legger (tibiae) er tykke. Det første fot- (tarse-) leddet er langt og tynt, omtrent så langt som leggen, så følger tre korte fotledd og til slutt et oppsvulmet siste fotledd som bærer kraftige klør.

Bakkroppen er stor, avlang eller halvkuleformet. Som hos andre fluer i overfamilien Hippoboscoidea utvikler larvene seg fullstendig inne i hunnen (falsk placenta) og fødes først når de er klare til å forvandle seg til pupper . Hunnenes bakkropp kan derfor bli svært stor.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Flaggermusfluene er tett knyttet til flaggermus som de lever på som parasitter. De kraftige klørne og den flate kroppsformen gjør at de lett kan klore seg fast til flaggermusen uten å bli revet bort. De suger blod fra flaggermusene og tilbringer nesten hele sitt liv på verten.

Fluene blir kjønnsmodne 5-6 dager etter at de er klekket, og parrer seg straks. En parring forsyner hunnen med sæd nok til omtrent seks larver, men bare en larve utvikles en om gangen. Den voksende larven lever av stoffer som skilles ut fra «melkekjertler» i hunnens bakkropp. Hunnen forlater flaggermus-verten for å føde. Etter fødselen forvandler larven seg straks til en puppe. Dette skjer vanligvis inne i en flaggermus-koloni slik at de nye fluene lett finner nye flaggermus når de klekkes etter noen uker.

Noen arter spesialiserer seg på én eller to flaggermus-arter, andre kan ha flere ulike verter. En flaggermus-art kan bli plaget av flere arter flaggermusfluer.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

  • Tovinger, Diptera
    • Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Schizophora
        • Hippoboscoidea (=Pupiparae)
          • Flaggermusfluer, Nycteribiidae
            • Basilia nana Theodor & Moscona, 1954 – kjent fra Sverige, ikke funnet i Norge
              • Nycteribia kolenatii Theodor & Moscona, 1954 – funnet i Norge
                • Pencillidia monoceros Speiser, 1900 – funnet i Norge

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hurka, K. 1998. Family Nycteribiidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 829-838. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]