Stefan I Vojislav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stefan (Dobroslav) I Vojislav var hersker i den montenegrinske staten Duklja i høymiddelalderen, fra 1018 til 1043. Han var fetteren til Jovan Vladimir av Zeta, og grunnla Huset Vojisavljević.

Stefan kom til makten etter en midlertidig bysantinsk gjenerobring (9601042) av serbiske områder, hvor prins Stefan var i bysantinsk fangenskap. Men han lyktes i å flykte å vant en total militære seier over bysantinerne, og gjenskapte Duklja's selvstendighet som fyrstestat. Bysants hadde stått på høyden under keiser Basileios II i 1025, men den harde skattepolitikken førte til at flere folkeslag på denne tiden gjorde opprør mot bysantinsk styre.

Stefan regjerte først fra byen Breznica, men snart fra Skadar helt i sør, som flere ganger skiftet mellom montenegrinsk og bysantinsk herredømme. Innen 1050 inkluderte staten hele kyststrekningen fra Skadar til Split. hans sønn, Mihailo, balanserte før og etter farens død mellom øst og vest ved å gifte seg med en gresk prinsesse i 1052. Balansekunsten under hans styre som prins (1050–1077) brakte midlertidig fred og økonomisk oppgang, og sikret på den måten videre vekst for den staten faren Stefan hadde gjenerobret og styrket vesentlig foør 1043.

Se også[rediger | rediger kilde]