Mihailo I av Duklja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050-1077, og den første konge 1077-1081. Original i Sveti Mihailo-kirken i Ston, kopi i Historisk Museum i Cetinje.

Mihailo I Vojislav var hersker i den montenegrinske staten Duklja i høymiddelalderen, først som storfyrste fra 1050 til 1077, deretter som konge fra 1077 til 1081. Han etterfulgte sin far Stefan I Vojislav, som hadde gjenerobret Duklja fra bysantinerne i 1042, ogg skapte en stor fyrstestat på Balkan.

Av Stefans statsarv videreførte Mihailo I styret til det nystiftede Huset Vojisavljević, og ble den første serbiske eller montenegrinske herskeren som oppnådde opmfattende, internasjonal anerkjennelse av staten. Med internasjonal støtte fra blant annet Paven, lot Mihailo seg utrope til den første konge av Duklja i 1077.

Mihailo I balanserte før og etter farens død mellom øst og vest ved å gifte seg med en gresk prinsesse i 1052. Balansekunsten under hans styre som prins brakte midlertidig fred og økonomisk oppgang, og sikret på den måten videre vekst for den staten faren Stefan hadde gjenerobret og styrket vesentlig før 1043.

Mihailo støttet flere sørslaviske opprør mot bysantinerne, og hans sønn (og senere arvtaker) Konstantin I Bodin var tidvis krigsfange i bysantinsk fangenskap, men klarte også en tid å bli tsar av Bulgaria (som Peter III av Bulgaria). For å overvinne bysantinerne måtte Mihailo i stadig større grad inngå allianser med Pavedømmet, og med Normannerne i Sør-Italia, som han knyttet bånd med gjennom sønnen Konstantins ekteskap.

Mihailo døde i 1081, aftetter drøye 30 års styre. Sveti Mihailo-kirken i Ston nord for Dubrovnik er en arv etter Mihailo, den innehar et freskomaleri av herskeren som er det første portrett vi har av en sørslavisk hersker.

Se også[rediger | rediger kilde]