Obersturmbannführer
Obersturmbannführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA). Den ble først innført i SA i 1932, da man trengte en ekstra feltoffisersgrad over SA-Sturmbannführer. Den ble samtidig innført i SS for at offiserer skulle være på samme nivå i de to organisasjonene.
Den var under Standartenführer og over Sturmbannführer.[1]
Navnet betyr «over-stormenhetsfører», og graden tilsvarte Oberstleutnant i Wehrmacht (kommandørkaptein i marinen).[2][3]
Graden ble i 1961 en av de mest kjente av de mange i SS' og SAs spesielle hierarki, ettersom Adolf Eichmann hadde hatt denne graden. Da han i rettssaken i Jerusalem hevdet at han kun var en kontorarbeider som fulgte ordre, spurte anklageren Gideon Hausner: «Var du en Obersturmbannführer, eller en kontorpike?». Blant andre beryktede innehavere av graden var kommandanten i Auschwitz, Rudolf Höss. Obersturmbannführerene Herbert Kappler og Joachim Peiper var skyldig i massakrene i henholdsvis Ardeatine og Malmedy.
Insigniene var fire sølvknapper og en stripe, plassert på venstre jakkeslag. Man bar også skulderklaffene til en Oberstleutnant i Wehrmacht. Graden var den høyeste hvor man hadde enhetsmerke på høyre jakkeslag; i de høyere gradene hadde man insignier på begge sider.
To nordmenn mottok graden SS-Obersturmbannführer, Egil Reidar Hoel og Arthur Qvist. Begge mottok graden i 1945.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 393. ISBN 8202141389.
- ^ «SS-Rank Table showing equivalents in the German, American and British Armies» (engelsk). Besøkt 5. juli 2017.
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 393. ISBN 8202141389.
| Lavere grad: Sturmbannführer |
Grad i SS og SA Obersturmbannführer
|
Høyere grad: Standartenführer |