Sorgenfribakken (Oslo)
| Sorgenfribakken | |||
|---|---|---|---|
 Hus i Sorgenfribakken, ca. 1910–20. Ukjent fotograf/Oslo Museum. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Sorgenfribakken | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Hammersborg | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
|
| |||
Sorgenfribakken gikk i sin tid øst og sør for Trefoldighetskirken på Hammersborg i Oslo, fra Schandorffs gate og rundt kirken til Akersgata.
Hammersborg har navn etter kapellan Jens Christophersen Hammer, som omkring 1720 eide denne løkken, en tidligere husmannsplass på Bymarken. Rundt løkken vokste det i 1740-årene fram en forstad med småhus oppført for militære som måtte flytte fra Hovedtangen ved Akershus festning.
Løkken fikk senere navnet Sorgenfri, og den siste hovedbygningen ble oppført onkring 1812. I 1821 ble den kjøpt av konditor Paul Caspary fra Sveits og brukt som serveringssted. Her holdt Studentersamfundet i flere perioder sine møter i 1820- og 30-årene. I 1849 kjøpte Christiania kommune Sorgenfri som tomt for Trefoldighetskirken, innviet i 1858. Løkkebygningen ble brukt som sykehus til 1903. Den ble revet i 1923, og resten av forstadsbebyggelsen «sanert» i 1920-årene, da Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek ble oppført. I et uthus hadde kunstnerne Julius Middelthun, Axel Ender og Gustav Vigeland atelier.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sorgenfri». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 528. ISBN 978-82-573-1760-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv
