Ytre øre

Det ytre øret hos mennesker med latinske betegnelser på delene

Det ytre øret består av aurikkelen (selve øret), den ytre øregangen (lat. meatus acusticus externus) og det ytre laget av trommehinnen (lat. membrana tympani).

Rovpattedyr har aurikler som er støttet opp av brusk og som kan vendes etter lyden. Hos mange tamhunder er denne egenskapen avlet bort.

Flaggermusen bredøre gjenkjennes på sine brede aurikler.

Anatomi og fysiologi

Aurikkelen består av følgende deler:

• Øreflippen (lat. lobulus)
• Øremuslingen (lat. concha auricularis)
• Den ytre ørekrumningen (lat. helix)
• Den indre ørekrumningen (lat. anti-helix)
• Brusktapp foran øregangen (lat. tragus)
• Brusktapp på nedre del av indre ørekrumning (lat. anti-tragus)

Den ytre øregangen er normalt hårbekledd, og her produseres det ørevoks (lat. cerumen) med antimikrobielle egenskaper. Den produseres innerst i gangen, og vandrer deretter utover.

Trommehinnen sørger for å danne en fysisk barriere mellom det ytre og mellomøret. I tillegg har den som funksjon å overføre lydbølgene fra den ytre øregangen til ørebenkjeden (øreknoklene) i mellomøret.

Denne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .

Denne fysiologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .