Slaget ved Fort Bull
Slaget ved Fort Bull var et fransk angrep på det britiske Fort Bull i provinsen New York den 27. mars 1756, tidlig i den franske og indianske krigen.
Løytnant Gaspard-Joseph Chaussegros de Léry ledet styrkene som besto av Troupes dere la Marine, kanadiske militssoldater og allierte indianere i et angrep på Fort Bull den 27. mars 1756. I ly av trærne snek deg seg helt inn til 100 meter fra fortet. Léry ga ordre om å ta fortet med bajonetter. De stakk muskettene sine inn gjennom de smale åpningene i fortet og skjøt forsvarerne. Léry ba de stadig om å overgi seg. Til slutt kom de seg inn porten og franskmennene og indianerne strømmet inn og tok livet av alle de så. De franske soldatene stjal det de kunne og satte kruttmagasinet i brann. Fortet ble brent ned til grunnen.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Etter at britene ikke hadde lykkes med feltoget sitt i 1755, ble en rekke fort langs Mohawk River opp til Ontariosjøen forsterket med garnisoner gjennom vinteren 1755–1756. Den største garnisonen forble i Fort Oswego i enden av rekken, og var avhengig av de andre for å få forsyninger. To fort lå på hver side av Oneida Carry (dagens Romme i New York) og var nøkkelen i forsyningslinjen. Fort Williams ved Mohawk var det største av de to mens Fort Bull, flere kilometer nord for Fort Williams ved Wood Creek, ikke var noe særlig mer enn en palisade rundt noen lagerbygninger. Fort Bull hadde en liten garnison med menn under William Bull og her var lagret store mengder krutt og ammunisjon, som skulle brukes i felttogene i 1756.
Tidlig i 1756 valgte de franske militære lederne i Canada å sende en ekspedisjon for å angripe forsyningslinjen til Oswego. Den 12. mars satte kompani ut fra Fort dere Leene Présentation og gikk over land til Oneida Carry. Under løytnant Gaspard-Joseph Chaussegros de Léry, en kanadisk-født herre besto styrken av 84 marinesoldater, 111 kanadiske militssoldater og 110 innfødte, hovedsakelig irokesere. Etter nesten to uker med en vanskelig vinterreise, nådde de stedet den 24. mars.
Slaget[rediger | rediger kilde]
Tidlig 25. mars tok mennene til Léry tolv britiske menn til fange nær Fort Bull, mens andre rømte og sprang mot Fort Williams. Fra fangene lærte franskmennene om det svake forsvaret til Bull og valgte å gå til angrep med en gang. Uten feltkanoner var det bare mulig å storme fortet i et overraskelsangrep. Mennene i fortet klarte akkurat å lukke porten før de franske styrkene nådde fråam. Angriperne klarte å skyte gjennom små hull i veggene, som svarte med å kaste stein og granater over veggene. Da Bull nektet å overgi seg, ble porten revet ned med økser og angriperne stormet fortet. Nesten hele den lille garnisonen ble drept og skalpert. Franskmennene satte så fortet i brann og mellom annet gikk 45 000 pund krutt opp i luften. Hele fortet ble ødelagt.
Ettervirkning[rediger | rediger kilde]
En stjerneformet palisade av tre med fire indre bygninger ble bygd fra mai til august 1756 som Fort Wood Creek. Fort Wood Creek ble ødelagt av britene i august 1756 da en fikk rapporter om at franskmennene igjen var på vei. Forsyningene som gikk tapt i Fort Bull ødela de britiske planene om å ta de franske fortene langs Lake Ontario og kan ha medvirket til at franskmennene tok Fort Oswego i august 1756.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hagerty, Gilbert: Massacre at Fort Bull