Skogsnelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skogsnelle
Skogsnellens vårstilk med korte blader.
Nomenklatur
Equisetum sylvaticum
Populærnavn
Skogsnelle
Hører til
sneller,
karsporeplanter,
karplanter,
landplanter
Økologi
Habitat: skog, veikanter og kulturmark
Utbredelse: sirkumpolar

Skogsnelle (Equisetum sylvaticum) er en av i alt 18 arter av sneller (Equisetum), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av Sphenopsida, som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver.

Detalj av skogsnelle sett ovenfra sent i juli, Hurum.
Skogsnelle i mai, Sørkedalen, Oslo.
Bestand av skogsnelle.

Den blir inntil 50 cm høy, normalt over 30 cm. Først er de fruktbærende stenglene gul-brune uten blader, deretter vokser nedoverhengende kranser av blader ut i hvert "ledd" av stengelen, og blomsten er gul-brun til hvit-gul med sporekapsler.

Skogsnelle er lysgrønn eller blek grønn. Vårstilken kjennes ved at den har en del grønne, nedover-pekende blader fra den brunaktige stilken, og dette skiller den fra engsnelle. Vårstengelen har grove, rødbrune skjell-blad som står sammen i grupper ved leddene i hver krans.

Arten er om sommeren lett kjennelig på at de luftige bladstenglene er mange ganger greinet, dette er et unikt trekk ved denne snelle-arten. De andre artene har ingen eller bare én gangs forgreining av bladstilkene. Skogsnelle står grønn hele sommeren, og den grønne sommerstilken er 20-50 cm høy, noe større enn engsnellen.

Planten har spore-formering. Kromosomtallet (2n) er 216.

Skogsnelle er nokså vanlig i Norge, og har utbredelse på den nordlige halvkule. I Tynset når den opp i 1.300 moh. I Norden vokser den nesten overalt, bare på Island og i kyststrøkene av øst-Finnmark er den sjelden.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skogsnelle&oldid=17777620»