Sklinna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 65°12′0,10080″N 10°59′20,360″Ø Sklinna er en øygruppe i Leka kommune, Nord-Trøndelag. Sklinna var tidligere et fiskevær og ligger ca. 20 km vest for øyen Leka. På Heimøya, den største av øyene, ligger Sklinna fyr, som inntil april 2004 var et bemannet fyrstasjon. Sklinna eies i dag av staten og forvaltes av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Kystverket.

Øygruppen hadde fast bosetting frem til 1890-tallet, og det fantes en omfattende bygningsmasse med naust, brygger, rorbuer og fiskarheim. Disse byggene er nå borte og kun bygningene til fyrvirksomhetene står igjen. Her er det fyrvokterbolig, uthus, aggregathus og kaianlegg med naust. Både fyret og de tilhørende bygningene ble fredet i 1999. Bygningsmassen vedlikeholdes av Kystverket og det er jevnlig tilsyn med anlegget. Fiskarheimen i Sklinna ble rundt 1940 oppkjøpt og flyttet til Marøya i Nærøy, hvor den fremdeles er i bruk som forsamlingshus.

Fugleliv og naturreservat[rediger | rediger kilde]

Sklinna naturreservat ble opprettet i 2003 «for å bevare et egenartet øy- og skjærgårdsområde ytterst på Namdalskysten, der botaniske, zoologiske og geologiske elementer, så vel på land som i sjø, bidrar til å gi området dets særpreg. Området har stor naturfaglig verdi. Spesiell verdi knytter seg til området som hekkebiotop for en rekke sjøfuglarter, inklusiv alkefuglene». Stedet har internasjonal betydning for enkeltarter og som sjøfuglesamfunn, og fikk i 2011 status som ramsarområde.

Området har et rikt fugleliv og er meget attraktivt for fuglekikkere. Sklinna har Nord-Trøndelags eneste registrerte hekkeområde for lunde, alke, lomvi og havhest, og er et av de få stedene i Norge at lomvibestanden øker.[1] Bestanden av toppskarv økte betydelig mellom 2000-2009, og opptil 3300 hekkende par er telt[1]. Sklinna har dermed sannsynligvis den største toppskarvkolonien i verden.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]