Skavgras
| Skavgras | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Equisetum hyemale |
| Norsk(e) navn: | skavgras, skjefte |
| Hører til: | sneller, karsporeplanter, karplanter, landplanter |
| Habitat: | sigevannspåvirka skog, kilder og myr |
| Utbredelse: | sirkumpolar |
Skavgras (Equisetum hyemale) er en flerårig plante av snellefamilien, og blir 20-90 cm høy. "Blomstringen" (sporeaks) skjer fra mai til oktober. Planten liker fuktig grunn, sand- eller leirjord.
Skavgras er en mørk grønn loddrett vekst med relativt få ledd og en enkelt, knoppliknende sporebærer (sporeaks) i toppen. Stengelen er loddrett opptil 8 mm tykk, og har ikke greiner. Den har slirer som er gulbrune, og som faller tidlig av. De nederste slirene er litt sammensnøret, og etter felling sitter som regel noen av slirene igjen på stengelen.
Sporeaksene i toppen er gulbrune eller brune, og er på ca. 10-15 mm.
Den er en av ialt 18 arter av sneller (Equisetum), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av Sphenopsida, som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver.
Utbredelse [rediger]
Skavgras trives både i løvskog, or-, bjørke- og furuskog, på fjellheier og i myrlendt terreng. Viktige voksesteder er langs elvebredder og i strandkanten, i veikanter, grøfter og langs jernbane.[1]
I Norge hadde mørkkongslys omkring 1950 en utbredelse i hele landet, og opp til 1.300 moh. på Hardangervidda.[2] Den vokser opptil 1450 meter i Vågå i Oppland.
Omkring 2000 har planten utbredelse i hele landet med unntak av Sunnfjord, Nordfjord, og ytre kyststrøk av øst-Finnmark.[3]
