Silurere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Silurene var en keltisk stamme som levde i den sørlige del av dagens Wales.

Da romerne angrep deres rike i år 48 gjorde de kraftig motstand. De allierte seg med ordovikene, som ble ledet av Caratacus. Han tilhørte egentlig stammen catuvellaunerne, men hadde flyktet vestover etter at de ble beseiret av romerne.

Romerne bygde en festning, Isca Silurum, ved dagens Caerleon. Denne ble brukt som base for operasjoner mot silurene, som i 78 måtte overgi seg. Det ble også, i 75, grunnlagt en by, Venta Silurum, nå landsbyen Caerwent. En innskrift som er bevart der, forteller at den var hovedstad for silurene, som fortsatte å eksistere og hadde lokale styringsorganer under romersk herredømme.

Innen forskning på keltisk historie omtales enkelte ganger perioden rundt romernes erobring av Britannia som «silurisk tid». Dette er en upresis betegnelse, som stort sett bare kan ha praktisk anvendelse for det sørlige Wales' historie.

Den geologiske perioden silurisk tid har navn etter stammen fordi steiner som kjennetegner den først ble funnet av Roderick Murchison i silurenes kjerneområde.

Se også[rediger | rediger kilde]