Sigurd Simensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sigurd Simensen (født 19. februar 1888, død 27. april 1969)[1] var en norsk organisasjonsmann, pressemann og politiker.

Simensen ble født på Vestfossen i Buskerud. Han gikk i mekanikerlære, ble lokomotivmontør og var fra 1907 medlem av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund.[2]

I 1918 ble han redaksjonssekretær i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds avis Klassekampen, og satt i Arbeiderpartiets sentralstyre 1918 - 1919. Han ble i 1918 også bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg.

Under storstreiken i 1921 opphold han seg i Hammerfest som redaktør for Vestfinnmarken social-demokrat. Han ble «streikegeneral» i den dramatiske konflikten, - i ettertid kjent som «Hammerfestkommunen». I etterkant ble han dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet».

Simensen virket resten av sitt liv i Harstad. Her var han først redaksjonssekretær, så fra 1922 redaktør i Arbeiderparti-avisen Folkeviljen. Ved partisplittelsen i 1923 ble det også strid om denne avisen. Både partiet lokalt og redaktøren fulgte Norges Kommunistiske Parti etter splittelsen, - men avisstriden ble løst «i minnelighet» ved at Simensen overlot avisen til AP...

Underhånden hadde han forhandlet fram økonomisk kompensasjon, penger han i 1924 benyttet til å starte «sin egen» NKP-avis: Dagens Nyheter. Han vurderte dette som et bedre alternativ enn å prøve å ta over gjeldstyngede Folkeviljen. Den nye avisen Dagens Nyheter ble en av de mer vellykkede avissatsinger blant NKP-avisene. Den kom ut helt til 1931.

I Harstad satt Simensen i bystyret for NKP fra 1925 til 1953. Han var viseordfører i byen 1929-1930 og ordfører 1946–1947.

Kilde [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ DIS-Norge, Gravminner i Norge
  2. ^ Side 295. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1