Sigurd Haraldsson Rise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sigurd Haraldsson Rise (død ca. 950) var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svåsedotter.

Snøfrid var, ifølge sagaen[1], datter av finnkallen Svåse i Opplandene. Hun er sannsynligvis en oppdiktet eventyrperson[2] som skal ha forhekset Harald Hårfagre til å forelske seg i henne. De hadde følgende fire barn:

Ifølge Snorre skal Torleiv Spake ha bragt Harald Hårfagre ut av forhekselsen etter Snøfrids død. De fire sønnene ble sendt på oppfostring, Gudrød til Tjodolv den kvinværske i Agder, Sigurd og Halvdan til Ringerike, og Ragnvald til Hadeland.

Halvdan Sigurdsson var sønn av Sigurd Haraldsson Rise. Han regjerte som konge over Hadafylke omkring år 900. I følge sagalitteraturen[3] var Halvdan Sigurdsson far til Sigurd Syr, konge på Ringerike, som ble gift med Åsta Gudbrandsdatter og dermed farfar til kong Harald Hardråde. Åsta Gudbrandsdatter hadde sønnen Olav, den senere kong Olav den hellige fra sitt første ekteskap med Harald Grenske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26
  2. ^ Jf. Alexander Bugge, Norges historie (1910), bind 1, annen del, side 141
  3. ^ Snorre Sturlasson, Olav Tryggvassons saga, kap. 60
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.