Sidney Street-beleiringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sidney Street-beleiringen, også kjent som Stepney-slaget, var et kjent sammenstøt mellom anarkister og politiet i Londons East End i 1911. Beleiringen endte med at de fleste av anarkistene ble drept i en skuddveksling. Hendelsen utløste en stor politisk krangel omkring daværende innenriksminister og senere statsminister Winston Churchills håndtering av saken.

Houndsditch-mordene[rediger | rediger kilde]

Det hele begynte da en liten gjeng latviske anarkister ledet av Peter Piaktow (også kjent som Peter the Painter) i desember 1910 la en plan om å rane en juvelerbutikk på Houndsditch ved å grave seg gjennom veggen fra nabohuset. Den 16. desember hørte noen hamringen, og varslet City of London Police. Noen ubevæpnede konstabler kom til stedet, og en av dem ble skutt ned og drept med en gang. I gatekampen som da brøt ut ble to konstabler til drept. Dette er kjent som Houndsditch-mordene. De fleste av gjengmedlemmene stakk av, men deres tidligere leder George Gardstein hadde blitt dødelig såret av et skudd fra en av anarkistene. Etter en intens leteaksjon ble flere av den funnet, men lederen og noen til var fortsatt på frifot.

Beleiringen[rediger | rediger kilde]

Den 2. januar 1911 fortalte en tyster politiet at to eller tre medlemmer av gjengen skjulte seg i Sidney Street 100. Han mente at Peter the Painter muligens var blant dem. Sidney Street ligger i Stepney, innenfor Metropolitan Police Services område. Politiet fryktet at de ettersøkte skulle flykte, og at de ville yte voldsom motstand ved forsøk på å arrestere dem. Den 3. januar sperret 200 konstabler av området, og ved daggry var beleiringen et faktum.

De beleirede var i et kraftig mindretall, men hadde bedre våpen og mye ammunisjon. Tower of London ble kontaktet for å få forsterkninger fra garnisonen der, og inneriksminister Churchill kom til stedet for å bevitne det hele selv. Han kalte inn Scots Guards i full stridsmundur.

Etter seks timer brøt det ut brann i huset. Da brannvesenet kom nektet Churchill dem adgang til bygningen. Politiet stod klare med våpen rettet mot hoveddøren, klare til å ta imot de ettersøkte mennene når de ble nødt til å flykte fra flammene. Døren åpnet seg aldri, og etter at brannen var slukket fant man levningene av to gjengmedlemmer, Fritz Svaars og William Sokolow. Peter the Painter ble ikke funnet.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Fem personer ble senere stilt for retten, anklaget for å være medlemmer av gjengen. Alle ble frikjent. En av dem var Yakov Peters (også kjent som Jacob Peters og Jan Peters), som senere vendte hjem til Latvia, og som etter den russiske oktoberrevolusjonen ble visesjef for Tsjekaen, en forløper til NKVD og KGB.

Churchill (merket med lys runding) titter rundt hjørnet under beleiringen

Churchills rolle var svært kontroversiell. Mange, inkludert tidligere statsminister Arthur Balfour, anklaget ham for å ha handlet galt. Et kjent foto fra hendelsen viser Churchcill som kikker rundt et hjørne for å se hva som skjer. Balfour stilte spørsmålet «Han [Churchill] og en fotograf risikerte begge verdifulle liv. Jeg forstår hva fotografen gjorde, men hva holdt The Right Honorable gentleman på med?»

Politiet så under skuddvekslingene at deres Webley-revolvere ikke var gode nok, og byttet til halvautomatiske pistoler fra samme produsent.