Shortsalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Shortsalg (også kjent som shorthandel og shorting) er en strategi hvor man selger et aktiva man ikke eier, med formålet om senere å kjøpe det tilbake. Ved shortsalg profitterer investoren på prisnedgang, og taper på prisoppgang. Shortsalg er oftest omtalt i forbindelse med verdipapirer og råvarer. Dette inkluderer aksjer, obligasjoner, forwardkontrakter, opsjoner, råolje, naturgass, gull, korn, malm og annet.

Shortsalg fungerer som en motvekt til alle lange posisjoner i markedet ved at det til enhver tid er noen som ønsker prisfall i det gjeldende aktivum. For at shortsalg skal bli mulig er det nødvendig med to parter som har motstridende syn på aktivumets fremtidige prisutvikling. Parten som tjener på prisnedgang «sitter short» eller «er short», mens parten som tjener på prisøkning «sitter long» eller «er long».

Illustrasjon på normalt shortsalg av et verdipapir. Investoren låner verdipapiret og selger det. Han venter så i håp om at prisen på papiret skal falle. Til slutt må investoren kjøpe tilbake papiret, og levere det til långiver

Eksempler[rediger | rediger kilde]

For råvarer. En investor låner 1kg gull, som han så selger til markedspris 250.000 NOK. Ett år senere har prisen falt og han kjøper tilbake gullet i markedet for 200.000 NOK. Investoren leverer tilbake gullet til långiveren, og sitter igjen med 50.000 NOK i profitt. Hadde prisen på gull steget, ville investoren ha tapt penger.

For aksjer. En investor låner 100 aksjer av et meglerhus, og selger så disse i markedet til 10 NOK per stk. En uke senere har prisen på aksjen steget til 30 NOK, og investoren bestemmer seg for å lukke shortposisjonen. Han må nå betale 3000 NOK for å få kjøpt tilbake de 100 aksjene kan har lånt. Tapet på denne transaksjonen er 2000 NOK.

For derivater. Uttrykket shortsalg kan også beskrive generelle posisjoner i derivater investoren tar for å tjene penger på prisnedgang. I slike tilfeller vil det ikke være noen långiver fordi det ikke er noe som skal leveres annet enn penger (ved finansielt oppgjør). Et eksempel er salg av CFD (contract for difference), som er et veddemål på en aksjekurs og futures på indekser. Selgeren av en CFD får en shortposisjon i det underliggende papiret.

Risiko[rediger | rediger kilde]

Ved shortsalg kan man i teorien tape ubegrensede summer siden prisen kan i teorien kan stige uendelig innen man rekker å kjøpe tilbake. Risikoen ved shortsalg dermed større enn hvis man har inntatt en lang posisjon, hvor man kun risikerer å tape den summen man har investert (hvis prisen faller til 0).

Dekket og udekket shortsalg[rediger | rediger kilde]

I hovedsak skiller man mellom to typer shortsalg, dekket og udekket. Den førstnevnte er når investoren som selger aktiva faktisk har tilgang til instrumentet på salgstidspunktet. Innen verdipapirmarkedet vil dette i hovedsak innebære at investoren har lånt papirene av en annen investor før han selger, eller har en sikker avtale om å kunne låne. Dekket shortsalg vil på denne måten garantere at investoren faktisk kan levere de papirene han selger. Udekket shortsalg innebærer at investoren ikke har tilgang til papirene på salgstidspunktet, men planlegger å skaffe disse på et senere tidspunkt før levering. Dette lar seg gjennomføre i alle markeder hvor leveringstidspunktet på aktiva er senere enn salgstidspunktet. For aksjemarkedet er ofte leveringen av aksjene (også kalt "oppgjør") 3 dager etter kjøp/salg. Investoren må kjøpe eller låne aksjene, slik at han har de til levering for det salget han først utførte. Skulle investoren ha solgt aksjer han ikke greier å levere kan investoren bli holdt økonomisk og rettslig ansvarlig.

Långiver[rediger | rediger kilde]

Långiveren er ofte meglerhus, bank eller større institusjonelle investorer. Lån kan også organiseres igjennom lånepooler for å effektivisere markedet mellom långivere og låntakere. Långiveren må være oppmerksom på at det er enkelte ulemper ved å låne ut aksjene. Avhengig av betingelsene rundt lånet, vil långiver kunne være begrenset i hvor fort han kan forlange å få innløst lånet. I mellomtiden er det ikke mulig å selge aksjene eller å stemme med de. Dividende vil bli betalt til den som har aksjene, men långiver vil kompensert for dette. Långiver kan ha en motpartrisiko med låntager som går konkurs og ikke kan levere tilbake papirene. For å kompensere for disse ulempene, må låntager betale en rente til långiver.