Opsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En opsjon er en rett, men ikke en plikt, til på et tidspunkt å kjøpe eller selge verdipapirer (typisk aksjer), varer eller andre ytelser til en på forhånd avtalt pris. Denne fremtidige prisen kan avvike fra verdipapirets eller varens markedsverdi.

En opsjon kan også gå ut på rett til å inngå eller forlenge avtale av et annet innhold, for eksempel brukes begrepet ofte i forbindelse med kontrakter innen fotball, der klubben eller spilleren gis opsjon på å forlenge en kontrakt utover den opprinnelige bindingstid.

Det som påvirker verdien på en opsjon er forventet verdi av underliggende aktiva, tid til forfall og volatiliteten.

Opsjoner er en vanlig form for prestasjonsrettet belønning innen næringslivet, og tilbys vanligvis først og fremst topplederne i større, gjerne børsnoterte aksjeselskaper. Hensikten er at opsjonsordningen skal fungere som motivasjon for vedkommende som tilbys opsjonen. Dersom denne bidrar til en positiv økonomisk utvikling for selskapet, og dermed høyere aksjekurs, vil vedkommende kunne realisere sin opsjon og tjene penger på selskapets verdiøkning.

Opsjoner brukes også i konkurransegrunnlag for private og offentlige anskaffelser. Innbyderen ber da om å få pris på en ytelse som det ikke er sikkert om vil bli bestilt. Vilkårene for å bestille ytelsen, f.eks. innen en tidsfrist, er normalt satt i konkurransegrunnlaget. Prisen på opsjonen kan være en del av konkurransen og inngå i vurderingen av hvilket tilbud eller anbud som skal bli tildelt kontrakten. Prisen skal regnes med i anskaffelsens verdi med hensyn til reglene om nasjonale eller EØS-terskelverdier i offentlige anskaffelser. Opsjoner av denne typen kan være forskjellige fra aksje- og vareopsjoner, fordi opsjonsytelsene her ofte bare er deler av en større anskaffelse og leveransekontrakt.

Også betegnelsen «negativ opsjon» er brukt om ytelser som innbyderen eller kjøperen (byggherren) forbeholder seg rett til å trekke ut av leveransen på nærmere vilkår. Dette er dermed ganske likt en avbestilling.

En opsjon kan være en form for forkjøpsrett, en betinget avtale, en foreløpig avtale og en såkalt «intensjonsavtale».

Opsjonstyper[rediger | rediger kilde]

Kjøpsopsjon[rediger | rediger kilde]

Dersom markedsverdien på det avtalte tidspunkt er høyere enn den avtalte prisen i opsjonen, vil opsjonshaveren kunne kjøpe til den fastsatte, lavere prisen, og dernest videreselge til markedspris, og dermed innkassere en gevinst. Dersom prisen er lavere enn prisen i opsjonen, lar opsjonshaveren normalt være å realisere opsjonen.

Dette er mest aktuelt ved verdipapirer og varer.

Salgsopsjon[rediger | rediger kilde]

Dersom markedsverdien på det avtalte tidspunkt er lavere enn den avtalte prisen i opsjonen, vil opsjonshaveren kunne kjøpe til markedspris og dernest selge til den fastsatte, høyere prisen, og også innkassere en gevinst. Dersom markedsprisen er høyere enn prisen i opsjonen, blir opsjonen ikke realisert.

Dette er mest aktuelt ved verdipapirer og varer.

Europeisk opsjon[rediger | rediger kilde]

Europeiske opsjoner skiller seg fra andre opsjonstyper ved at de bare kan utøves på forfallsdatoen.

Amerikansk opsjon[rediger | rediger kilde]

En amerikansk opsjon kan utøves på et hvilket som helst tidspunkt frem til forfallsdatoen. Finansielle opsjoner som handles ved de fleste europeiske og amerikanske børser er amerikanske.

Bermudaopsjon[rediger | rediger kilde]

En opsjon som kan utøves på forfall og bare noen bestemte datoer før forfall.

Verdsettelse[rediger | rediger kilde]

Innen finansiell teori er det de siste tiår utviklet en rekke modeller for opsjonsprising. Disse inkluderer:

Se også[rediger | rediger kilde]