Shikoku (hund)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shikoku
Kōchi-ken
Shikoku
Hundetype spisshund, urhund
Opprinnelse Japan Japan
Egenskaper Brukshund/familiehund
Forventet livsløp 10–12
Størrelse Mellomstor (15–25 kg)
Passer for Meget erfarne
Anerkjennelser
FCI Gr. 5 sek. 5
AKC Sjekk!
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Shikoku (FCI #319) er en japansk hunderase med urhundpreg. Det er en mellomstor spisshund av svært gammel opprinnelse. Rasen eksisterer i tre varianter, kalt awa, hongawa og hata, alle oppkalt etter områdene de stammer fra. Rasen ble erklært som en nasjonalskatt i 1937.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Shikoku

Shikoku er en meget primitiv hund som regnes som den mest opprinnelige av de nasjonale spisshundene i Japan. Den stammer fra øya Shikoku og finnes i tre varianter, kalt awa, hongawa og hata, som alle er oppkalt etter det stedet der de er mest vanlig og kanskje har oppstått. Den lokale varianten hongawa regnes som den best bevarte av dem. Områdene der de tradisjonelt har blitt avlet ligger i fjellstrøkene i Kōchi-prefekturet.

Rasen er mer utpreget jakthund enn de andre, og den har en mer ulvelignende atferd. Gjeldende rasestandard er fra 1995 (FCI).

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Shikoku er mellomstor og har et kileformet hode med tydelig markert stopp. Den er ellers massivt bygd og har balanserte proporsjoner og lette, smidige bevegelser. Kroppen har moderat skråstilte skuldre og dyp brystkasse. Halsen er tykk, muskuløs og kraftfull. Buklinjen er godt opptrukket og lendet bredt og muskuløst. Ryggen er rett og kort. Meget muskuløse bein og kraftig benstamme. Halen er høyt ansatt, tykk og bæres tett ringlet eller bøyd i en bue over ryggen.

Pelsen er kort, tett, stiv og rett. Lenger på halen. Underullen er tett og myk. Pelsfargen er sort sesamfarget (såkalt kurogoma) eller rød sesamfarget (såkalt akagoma). Stripet finnes også, men denne fargen anerkjennes ikke av FCI. For begge fargene gjelder markeringer i lysere farger, nærmest hvitt.

Hannene måler normalt ca. 49–55 cm i skulderhøyde og veier gjerne 17–25 kg. Tispene måler normalt ca. 43–49 cm i skulderhøyde og veier gjerne 12–20 kg.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Shikoku er opprinnelig en jakthund på villsvin, men den har egenskaper til å jakte alt av storvilt. Den er også en naturlig vakthund som vil vokte både familie og eiendom. Rasen har dessuten en rekke andre brukshundegenskaper. Som hund er den utrolig utholdende og energisk, og den har en meget godt utviklet luktesans.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Shikoku må på ingen måte sammelignes med de andre nasjonale spisshundene fra Japan, selv om vestlig oppdrettede hunder nok er mindre primitive enn de hunder som avles i hjemlandet. Denne hunden er i langt større grad primitiv i sin atferd, og som sådan passer den kun for folk med solid erfaring med såpass primitive rovpattedyr. For de rette menneskene vil den imidlertid kunne utgjøre den nærmest perfekte familiehund. Den må få mye og jevnlig mosjon, og den trenger mentale utfordringer for å trives maksimalt.

Som hund trenger den en tydelig og udiskuterbar leder som ikke dominerer den, men som er tålmodig og varsom når den skal dresseres. Den lærer fort og er ofte svært nysgjerrig på alt nytt. Om den domineres vil den med stor sannsynlighet miste sitt spennende karakterpreg, som den ellers vil ha i rikelig monn. Shikoku er svært selvstendig og «selvtenkende», men ikke sta og egen. Den er lojal, modig og uredd, men ofte noe skeptisk til fremmede som kommer på besøk. Utenfor hjem og eiendom regnes den imidlertid som svært vennlig mot folk. Rasen har også et tydelig kroppsspråk.

Denne hunden bør ikke plasseres bundet. Den er utbryterekspert og vil trolig finne en måte å rømme på, selv etter kun 2–3 minutter. Den er også ekspert på å bryte seg ut av hundegårder, enten ved å grave seg under eller klatre over. Om den kommer seg løs vil den jakte. Den er også ofte dominant overfor andre hunder.

Annet[rediger | rediger kilde]

De japanske spisshundene av urhundtype regnes som sunne. Pelsen minner om polarhundenes og er nærmest «selvrensende». Den krever imidlertid systematisk stell i røyteperiodene, når underulla slipper. Disse hundene er typisk også svært nøye med egen hygiene.