Shikoku

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shikoku er også navnet på en japansk hunderase.
Shikoku
四国
Geografi
Plassering Øst Asia
Areal 18 800 km² km²
Høyeste punkt Ishizuchi-san (1 982 m)
Administrasjon
Japan
Største by Matsuyama
Demografi
Befolkning 4 040 000 (2007)
Plassering

Shikoku (japansk: 四国、– «fire provinser») er den minste av de fire japanske hovedøyene i både areal (18 800 km²) og befolkning (4 040 000 i 2007). Øya er ca. 225 km lang og mellom 50 og 150 km bred. Nord for Shikoku ligger Honshu, mens Kyushu ligger i vest og Stillehavet i sør og øst.

Geografisk er Shikoku berglendt og skogkledt. Fjellene går i retning øst-vest og deler øya i to, med en region mot Innlandshavet i nord og en sørlig del ut mot Stillehavet. Det er ingen vulkaner på øya. Det høyeste fjellet er Ishizuchi-san på 1 982 moh.

Øya har et fuktig subtropisk klima, og det faller sjelden snø om vinteren. På grunn av fjellene er det merkbare forskjeller mellom nord og sør på øya. Den nordlige delen mot Innlandshavet ligger i regnskyggen fra fjellene, og har relativt lite årlig nedbør. Sørsiden derimot, vender ut mot Stillehavet og har en stor årlig nedbørsmengde med milde vintre. Området blir ofte truffet av tyfoner.

De mange fjellene på midten av øya gjør at befolkningen er konsentrert langs kystene. Størstedelen av befolkningen bor i nord, hvor de fleste av de største byene også ligger, herunder Matsuyama, Takamatsu, Marugama og Tokushima. Byene Matsuyama og Takamatsu utgjør regionens kommersielle og industrielle sentrum. De største byene på den sørlige delen av øya er Kōchi og Nankoku.

Størstedelen av Shikokus industri ligger i nord, hvor det også dyrkes hvete, mens de milde vintre og store nedbørsmengder på den sørlige delen gjør dyrking av sitrusfrukter, grønnsaker og høsting av ris to ganger årlig mulig. De viktigste industriene er fiskeri, saltutvinning og tre- og papirfabrikasjon.

Shikokus moderne navn er avledet av de fire provinsene som øya historisk var inndelt i: Awa, Tosa, Sanuki og Iyo. I dag er Shikoku delt opp i fire prefekturer: Ehime (vest), Kagawa (nord), Kōchi (syd) og Tokushima (øst).

Øya var «isolert» fra resten av Japan inntil åpningen av Shimotsui-Seto-brua og Seto-Chuo-motorveien mellom Shikoku og Honshu i 1988, og det har siden den gang blitt fullført to andre forbindelser mellom øyene, blant annet via Akashi-Kaikyo-brua, verdens lengste hengebru. Shikoku har også fire regionale flyplasser.