Saltdalen
Saltdalen er en vid dal i Saltdal kommune i Nordland. Dalen strekker seg i nord-sør retning fra Rognan, i den innerste delen av Saltdalsfjorden i nord, og oppover mot Saltfjellet i sør. Ved Storjord blir dalen trangere og brattere, men vier seg igjen ut igjen mot Saltfjellet hvor navet endrer seg til Lønsdalen. Ved Røkland og Storjord starter det store sidedaler mot øst, disse er henholdsvis Evenesdalen og Junkerdalen, der Junkerdalen er den sørligste. Det er rolig fjellterreng stort sett på begge sider av dalen, med blant annet Solvågtinden i Junkerdalen og Ølfjellet på Saltfjellet, som noen av de mest markante fjelltoppene. Gjennom hele dalen strekker Saltdalselva seg nesten uten stryk før en kommer til Røkland. Elva har bidratt med store løsmasseavsetninger i nedre deler av dalen. Bosetningen i kommunen er konsentrert i dalbunnen.
Geologi[rediger | rediger kilde]
Det går en glimmerskifer-marmorformasjon fra Skjerstad og østover gjennom Saltdalen. Bergartene består videre av glimmerskifer og glinsende og sort skifer. Mange steder der elvene går ned i fjorden er det marmor og kalkstein. Øst for hoveddalen forekommer gneis og sandstenlignende glimmerskifer og kvartsskifer. Sør for Junkerdalen og på begge sider av Lønsdalen er det granitt. Et spesiell fenomen er alle de underjordiske elver, som har blitt dannet gjennom kalk og marmorformasjonene, mest kjente er Russågrotta der elva Russåga har sitt løp.[1]
Det er terrasser av sand den ene over den andre oppover i Saltdalen. Den laveste terrassen ligger helt nede ved Rognan og på denne står hovedkirken. Dalsidene er bratte og skogbevogste. Mot fjellsidene mot øst og vest er det flere steder bratte sider uten vegetasjon, som lokalt kalles «flåg» eller «flog». Det største ligger over Rognan og kalles Storflåget eller Fiskvågflåget. Andre flåg er Littelflåget, Ravnflåget, Nessflåget, Fjellengflåget og Tørflåget.
Klima[rediger | rediger kilde]
Saltdalen er kjent for sitt stabile tørre innlandsklima, med varme somre og kalde vintre. Dette var bakgrunnen for etableringen av Vensmoen tuberkulosesanatorium. Øvre Saltdal, stasjonen Borkamo er blant de stedene med minst nedbør[2] i Norge i den internasjonale normalperioden 1961-90. I siste 30-års periode 1991-2020, så er årsnormalen imidlertid bare 211 mm på stedet, som gjør Borkamo i Saltdal til Norges tørreste sted.
Vegetasjon[rediger | rediger kilde]
Hengebjørk har en av sine nordligste vekststeder i Saltdal.[3] Junkerdalen er en sidedal og går helt inn mot fjellområdet Graddis på grensen mot Sverige. Dalen begynner med en trangt kløft, kalt Junkerdalsura som strekker seg fra Storjord til Solvågli. Junkerdalen er kjent for sin spesielle flora som første gang ble beskrevet at sognepresten i Saltdal, Søren Christian Sommerfelt (1794-1838). Etter Junkerdalsura er dalen vid og Junkerdalselva går her rolig. Øverst i Junkerdalen ligger Graddis fjellstue og her var det i gammel tid en sti over til Merkenes fjellstue i Sverige.[4]
Infrastruktur[rediger | rediger kilde]
Omtrent midt i dalen følger Europaveg 6 og Nordlandsbanen. Fylkesvei 812 går over fjellet til Misvær i vest, og riksvei 77 til Sverige går gjennom Junkerdalen i østlig retning. Før 2. verdenskrig var det ikke bilvei fra Rognan og videre nordover, men den tyske okkupasjonsmakten hadde store planer for vei- og jernbanebygging, og veien ble forlenget nordover langs fjorden mot Fauske i løpet av 2. verdenskrig.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Amund Helland: Norges land og folk side 13.
- ^ «Varmest - kaldest - våtest - tørrest». Det norske meteorologiske institutt. Arkivert fra originalen 10. november 2014. Besøkt 26. desember 2014.
- ^ Rolf Vik (1975). «Bjørk». Norsk Naturleksikon. Det Beste. ISBN 82-7010-038-2.
- ^ Amund Helland: Norges land og folk side 10.