Salmanassar II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salmanassar II
Konge av Assyria
Salmanassar II
Kileskriftliste som viser 12 av årene til Salmanassar II. [1]
Navn: Salmānu-ašarēd II
Regjeringstid: 1030–1019 f.Kr.
Foreldre: Asurnasirpal I

Salmanassar II (akkadisk: Salmānu-ašarēd II, innskrevet som mdSILIM-ma-nu-MAŠ/SAG, betydning «(guden) Salmānu er fremst») var en konge av Assyria i tiden 1030–1019 f.Kr., den 93. som opptrådte på Khorsabad-kopien [2] av den assyriske kongeliste, skjønt han har åpenbart blitt omsorgsfylt utelatt på Nassouhi-kopien. [3]

Vitnemål[rediger | rediger kilde]

I de senere år har det vært en bevegelse mot å lese SILIM i navnet hans som sal framfor som šul av filologiske grunner. Han etterfulgte sin far, Asurnasirpal I og styrte i 12 år i henhold til den assyriske kongeliste og bekreftet av en meget ødelagt fragment av den eponymske liste (se bilde). [1] Av de tolv myndighetspersoner som ble nevnt på limmu-listen, er det kun navnene til de første to som har blitt i vesentlig grad bevart, det til Salmanassar II selv, som tok eponymet (hedersnavn) i hans første år som konge, og MU.ŠID-mu-šab-[ši]. Det tolvte anførselen ša ar[ki si...] indikerer at limmu ‘som er etter’ (det tidligere navnet) enten antyder at originalen fra hvor denne listen er kopiert fra, var defekt på dette stedet, eller at det er et hull i posisjonen som sammenfaller med en urolig periode. [4]

I Den synkronistiske kongeliste [5] er han listet ved siden av sin babylonske motpart, Eulmaš-šakin-šumi (1004–988 f.Kr.) fra dynastiet Bῑt-Bazi, et usannsynlig par som kanskje reflekterer de to kongedømmenes isolasjon på denne tiden. I all sannsynlighet styrte han samtidig med Nabû-šuma-libūr (1033–1026 f.Kr.) og Simbar-Šipak (1025-1008 f.Kr.), hvis kongedømmer var preget av tørke, svikt i grøden, og angrep fra arameerne som migrerte på grunn av presset fra klimaendringene. Den senere assyriske kongen Assur-dan II (935–912 f.Kr.), minnet Salmanassars egne tap for arameerne:

«[... som] fra tiden til Salmānu-ašarēd, konge av [Assyria, min forfar], hadde ødelagt [folket i Assyria av ...] og morder, hadde solgt [alle] deres [sønner (og) døtre].» [6]

En annen retrospektiv referanse kan antagelig bli funnet i en inskripsjon av Asurnasirpal II, om det ikke referer til en tidligere konge med dette navnet. Det forteller at «Jeg gjenvant byene til Sinabu (og) Tidu — festningene som Salmānu-ašarēd, kongen av Assyria, en fyrste som gikk forut meg, hadde besatt landet til Nairi (og) som arameerne hadde tatt med makt.» [6]

Det er noen få inskripsjoner som kan vøre tilskrevet med sikkerhet til ham, skjønt flere kan tilhøre Salmanassar I av samme navn som kom før ham, eller til en av tre som fulgte ham. [7] Av disse som med sikkerhet kan bli tilskrevet, er det en monumental stele (nummer 14) fra byen Assur, fra Stelenreihe, «stelenes veg», som gir hans slekt og således gjør det mulig å identifisere ham, men ingenting annet. Det forteller at «Salmānu-ašarēd, den store konge, konge av universet, konge av Assyria, sønn av Aššur-nāṣir-apli (I), konge av Assyria, sønn av Šamši-adad (IV), som også var konge av Assyria.» Et tempelskrev [8] lister kvantiteter av seder balsam (dam erêni) donert av kongen til Assurtempelet og dets «templer», og omfatter bestemmelser av et antall av aromatiske stoffer til Idiglat, guddommeliggjøringen av elven Tigris. [9] Det er en lang dedikasjon innskrevet av Salmanassar, men usikkert om det er av II eller III, til gudinnen Ištar komponert for innvielsen av et tempel. [10] En disk av gull og en annen av sølv er innskrevet med navnet «Salmānu-ašarēd» og kan muligens representere denne kongen, men også en av hans forgjengere av samme navn. [11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Schroeders strektegning for Eponym List KAV 21, tablet VAT 11254, iv., som viser 12 årene for Salmanassar II og hans umiddelbare etterfølgere.
  2. ^ Khorsabad Kinglist, tablet IM 60017 (excavation nos.: DS 828, DS 32-54), iv 6-7.
  3. ^ Nassouhi Kinglist, Istanbul A. 116 (Assur 8836).
  4. ^ Larsen, M. T. (1974): «Unusual Eponymy-datings from Mari and Assyria» i: Revue D’Assyriologie: 21.
  5. ^ Synchronistic Kinglist, tablet excavation no. Ass 14616c, first publication KAV 216.
  6. ^ a b Younger, K. Lawson (2007): «The LB/Iron Age Transition and the Origins of the Arameans» i: Ugarit at Seventy-Five. Eisenbrauns. s. 159, 161.
  7. ^ Baker, Heather D. (2008): «Salmānu-ašarēd II» i: Reallexikon der Assyriologie: Prinz, Prinzessin - Samug, Bd. 11. Walter De Gruyter. s. 581.
  8. ^ Temple endowment, KAV 78.
  9. ^ Lambert, W.G. (1999): «Idiglat» i: Edzard: Reallexikon Der Assyriologie Und Vorderasiatischen Archaologie: Ia – Kizzuwatna. Walter De Gruyter. s. 31.
  10. ^ KAR 98.
  11. ^ Grayson, A. K. (1972): Assyrian Royal Inscriptions, Volume 1. Otto Harrassowitz. s. 99. §33.


Forgjenger:
 Asurnasirpal I 
Konge av Assyria
Etterfølger:
 Assur-nirari IV